Meninger
Sta utholdenhet
Jeg stønnet og hev etter pusten. Det var sommer, og jeg var på joggetur i skogen der vi bor. Nok en gang hadde jeg tvunget meg selv til å løpe til toppen av en lang og bratt bakke. Vel tilfreds kunne jeg slå fast at jeg nok en gang hadde overvunnet den seige bakken. Ofte har jeg tenkt at denne oppstigningen trolig kan suge saften ut av beina til selv de sprekeste sportsutøvere, men i realiteten ville nok aktive idrettsutøvere si noe sånt som: – Kaller du dette en bakke?
En gang jeg kjempet meg opp mot toppen, vandret tankene mine til en annen type utholdenhet. En pionermisjonær har skrevet en tankevekkende bok med tittelen «Stubborn Perseverance» (sta utholdenhet). I tiår etter tiår har han arbeidet for å bringe evangeliet om Jesus til en unådd folkegruppe i Indonesia, og tittelen på boka sier mye om hans erfaringer gjennom årenes løp.
Annonse
Ethvert nybrottsarbeid, åndelig sett så vel som fysisk, krever stor innsats og mye tålmodighet. Dette vet alle som har forsøkt å bringe evangeliet om Jesus inn i unådde områder. Igjen og igjen blir man minnet om at ting tar tid – ofte mye mer enn man på forhånd hadde trodd.
Ethvert nybrottsarbeid, åndelig sett så vel som fysisk, krever stor innsats og mye tålmodighet.
Da jeg ruslet bortover veien, etter nok en gang å ha sprunget opp den fæle bakken, møtte jeg ei sort bille. – Den spaserer i rolig tempo på sine mange bein, tenkte jeg, men likevel kommer den til slutt fram dit den har tenkt seg. Noen meter bortenfor var en snegle i ferd med å krysse grusveien. – Den har ikke engang bein å gå på, tenkte jeg, men må krype hvor enn den vil dra. Likevel kommer også den fram til slutt.
Et gammelt ordtak lyder slik: «Med list og lempe kommer en dverg lenger enn en kjempe.» Det er ikke alltid farten som avgjør hvor langt vi til slutt kommer, men heller hvor stor utholdenhet vi har. Ved å gå i rolig tempo kan jeg tilbakelegge en mye lengre distanse, enn hva jeg kan klare hvis jeg løper.
I forhold til det store misjonsoppdraget er det enda et godt stykke fram til mållinjen, i alle fall ut fra menneskelig innsikt, og det er den vanskeligste milen som gjenstår. Men selv om mye fortsatt er ugjort når det gjelder å bringe evangeliet til jordens ytterste ender, gjør vi klokt ifra tid til annen å minne hverandre om at vi noen ganger oppnår best resultater ved å skynde oss langsomt.
Misjon blant unådde folkeslag er krevende, og hvis ikke vi aktivt bestemmer oss for å gå til dem med evangeliet, vil vi aldri noensinne nå ut til disse gruppene. For å lykkes trenger vi både evne og vilje til å prioritere, mye tålmodighet – og en stor porsjon sta utholdenhet.
