Meninger
STA UTHOLDENHET: Sneglen har ikke engang bein å gå på, men må krype hvor enn den vil dra. Likevel kommer også den fram til slutt, skriver Per Birkeli.
Adobe Stock
Sta utholdenhet
Jeg stønnet og hev etter pusten. Det var sommer, og jeg var på joggetur i skogen der vi bor. Nok en gang hadde jeg tvunget meg selv til å løpe til toppen av en lang og bratt bakke. Vel tilfreds kunne jeg slå fast at jeg nok en gang hadde overvunnet den seige bakken. Ofte har jeg tenkt at denne oppstigningen trolig kan suge saften ut av beina til selv de sprekeste sportsutøvere, men i realiteten ville nok aktive idrettsutøvere si noe sånt som: – Kaller du dette en bakke?
En gang jeg kjempet meg opp mot toppen, vandret tankene mine til en annen type utholdenhet. En pionermisjonær har skrevet en tankevekkende bok med tittelen «Stubborn Perseverance» (sta utholdenhet). I tiår etter tiår har han arbeidet for å bringe evangeliet om Jesus til en unådd folkegruppe i Indonesia, og tittelen på boka sier mye om hans erfaringer gjennom årenes løp.
Ethvert nybrottsarbeid, åndelig sett så vel som fysisk, krever stor innsats og mye tålmodighet. Dette vet alle som har forsøkt å bringe evangeliet om Jesus inn i unådde områder. Igjen og igjen blir man minnet om at ting tar tid – ofte mye mer enn man på forhånd hadde trodd.