Debatt
Staten bør hjelpe til med en human og verdig avslutning av livet
KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland skriver i Dagen Pluss at vi løser ikke utfordringene i helsevesenet med å åpne for aktiv dødshjelp, og at det er helt feil medisin. Det har han rett i, ja, det er til og med helt feil diagnose. Frivillig aktiv dødshjelp eller livsavslutning skal på ingen måte avhjelpe personalsituasjonen i et overarbeidet helsevesen, ei heller for å spare penger. Og det er heller ikke hjelp til selvmord.
Hvem har egentlig rett til å tvinge en pasient til å oppleve en langsom og smertefull død? Frivillig aktiv livsavslutning skal være et tilbud slik at det kan få åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når nettopp dette er vårt høyeste ønske.
Jeg er veldig uenig med Bjuland som hevder at aktiv dødshjelp er prinsipielt galt, fordi det rokker med synet på menneskets verdi. Overstyrer menneskets verdi retten til verdighet? Rettigheten til å leve et verdig liv innbefatter etter min mening også anerkjennelse av individets rett til å dø med verdighet.
Rettferdighet eller likerettsprinsippet er viktige verdier, og her ligger det nær å sammenligne med abort.
Likesom kvinner før loven om selvbestemt abort trådte i kraft ikke hadde lik mulighet til å fjerne et foster på en skånsom måte, men måtte tåle smertefulle og helsetruende inngrep, vet vi at alvorlig syke og lidende mennesker med økonomiske midler og gode forbindelser (leger) gjerne får den hjelpen de ønsker når de ikke lenger holder ut.
Andre må enten stå lidelsen ut, eller ty til selvmordsmetoder som er sterkt belastende både for dem selv og omgivelsene.
Anker Møller skrev 1913 at kvinner som fikk utført abort, skulle gå fri for straff og ville frita leger for straff ved abortinngrep – for å spare kvinners liv.
«Grunnlaget for all frihet må være rådighet over egen kropp og hva i den er. Det motsatte er en slaves tilstand,» sa hun i ett av over 70 foredrag om ugifte mødre og deres barns rettigheter. Slik kan vi også tilnærme oss temaet å dø med verdighet.
Ad verdighet: 18. desember 2005 ble Sharon innlagt på Hadassah Ein Kerem-sykehuset i Jerusalem. Sharon kom aldri tilbake til bevissthet, og lå i koma på Sheeba-sykehuset nær Tel Aviv til sin død 11. januar 2014. Er dette verdig måte å avslutte livet på?
Bjuland feiltolker angående undersøkelser fra Oregon, og hevder at 40 prosent av alle som ønsker å ta aktiv dødshjelp begrunner det med at de føler seg som en byrde for familien sin.
Vi finner etter min oppfatning det klart beste systemet for dødshjelp i Oregon, der loven om verdig død har fungert i vel 20 år. Oregons dødshjelpspraksis er grundig vurdert av myndigheter og forskere.
Professor Barbara Glidewell, som har arbeidet med å utdanne og hjelpe helsepersonalet til å gjennomføre oppgavene på best mulig måte, sier i en rapport at det ikke gis noen støtte til påstander om at en slik praksis vil føre til utglidning og uverdige tilstander i dødspleien. Derimot kan vi si at tusener av lidende er trøstet og styrket ved å vite at det kunne vært mulig å få dødshjelp hvis sykdommen ble uutholdelig.
90 prosent av disse døde hjemme under pleie av det allmenne hospice-tilbudet.
Prinsipper for en verdig død
• Å vite når døden kommer, og forstå hva en kan forvente.
• Å være i stand til å bevare kontrollen over det som skjer.
• Å være i stand til å opprettholde verdighet og privatliv.
• Å ha kontroll over smertelindring og andre symptomer.
• Å ha kontroll med hvem som er til stede og hvem som skal dele den siste stunden.
• Å kunne komme med ønsker som en vet vil bli respektert.
• Å ha tid til å si adjø, og ha kontroll over andre tidsmessige forhold.
• Å få lov å dø i tidens fylde, og ikke få livet forlenget formålsløst.
Professor Jan Bernheim i Belgia er en av de fremste talsmenn for at mennesker i en uhelbredelig situasjon selv skal kunne treffe beslutning om en human og verdig avslutning av livet. Han viser til at praksis i Belgia er at lindrende behandling og frivillig dødshjelp er verken alternative eller motstridende.
Foreningen Retten til en verdig død har en visjon om et samfunn hvor legevitenskap og sykepleie i positivt samspill med etikere og lovgivere kan skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når nettopp dette er vårt høyeste ønske.