Staten Israel og Bibelens løfter

1. Når jeg ikke kan, som Kjell Furnes i Dagen 21. mai, la løfter i Det gamle testamente (GT) gå på staten Israel i dag, er det fordi denne lesemåten isolerer GT fra Det nye testamente (NT). Etter min mening er dette kristelig sett problematisk. GT må leses i lys av NT, som er tolkningsnøkkelen for GT. Slik har det alltid vært.

Kristenheten kjenner bare til en bibel med et skille mellom GT og NT. Det er ikke slik at de 66 bøkene står på lik linje. Det problematiske blir tydelig når han trekker fram løfter i GT som han mener går på dagens Israel og som venter på sin oppfyllelse. Dette blir i konflikt med apostelen som sier at alle Guds løfter har fått sitt ja i Jesus Kristus (2 Kor 1,20). Hvordan kan da noen løfter peke mot dagens Israel? Og hvordan vil hans lesemåte av GT passe på Jesu ord om at loven og profetene hadde sin tid inntil døperen Johannes, fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike (Luk 16,16)?

Noe landløfte for Israel finnes ikke i NT. Nytestamentlig forstått har Guds rike fokus, ikke Israels rike, og istedenfor landløfte tales det om å arve jorden (Matt 5,5).