Debatt
Staten Israel og Bibelens løfter
1. Når jeg ikke kan, som Kjell Furnes i Dagen 21. mai, la løfter i Det gamle testamente (GT) gå på staten Israel i dag, er det fordi denne lesemåten isolerer GT fra Det nye testamente (NT). Etter min mening er dette kristelig sett problematisk. GT må leses i lys av NT, som er tolkningsnøkkelen for GT. Slik har det alltid vært.
Kristenheten kjenner bare til en bibel med et skille mellom GT og NT. Det er ikke slik at de 66 bøkene står på lik linje. Det problematiske blir tydelig når han trekker fram løfter i GT som han mener går på dagens Israel og som venter på sin oppfyllelse. Dette blir i konflikt med apostelen som sier at alle Guds løfter har fått sitt ja i Jesus Kristus (2 Kor 1,20). Hvordan kan da noen løfter peke mot dagens Israel? Og hvordan vil hans lesemåte av GT passe på Jesu ord om at loven og profetene hadde sin tid inntil døperen Johannes, fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike (Luk 16,16)?
Annonse
Noe landløfte for Israel finnes ikke i NT. Nytestamentlig forstått har Guds rike fokus, ikke Israels rike, og istedenfor landløfte tales det om å arve jorden (Matt 5,5).
Vi lever i misjonens tid der evangeliet skal forkynnes for alle folkeslag. Furnes står i fare for et dobbelt bokholderi, en kristen forståelse av GT og en jødiske forståelse, eller i verste fall en sionistisk forståelse. Jeg er redd at en forståelse av GT som gir dagens Israel noen særrettigheter og som åpner opp for forskjellsbehandling mellom israelere og palestinere, vil skade misjonens sak i den muslimske verden. Kristendommen står da for doble moralske standarder – en for Israel og en for alle andre.
Når det gjelder å forstå de konkrete bibelordene som han henviser til, må jeg vise til kommentarer som gir en historisk forståelse av disse tekstene.
2. En fare ved bibellesningen der en lar gammeltestamentlige ord gå på aktuelle forhold, er de spekulative endetidsprofetiene dette kan gi. Her blir gjerne også Åpenbaringsboka i NT trukket inn. Jeg tror ikke Furnes er blant disse, men i Dagens spalter finner vi eksempel på denne problematiske lesningen (F.eks. Solveig Møll i Dagen 29.05.).
Fordi en ikke har en historisk forståelse av bibeltekstene, blir Bibelen et puslespill. Den har et skjult budskap til oss om vår samtid, om Israel, om endetida. Dessverre er dette puslespillet i uorden. Vår oppgave blir å sette brikkene sammen til et enhetlig bilde. Jeg øyner her en skjult bibelkritikk. Hvorfor kunne ikke Gud talt tydeligere? Hvorfor måtte han gi oss et puslespill i uorden – han som er ordens Gud?
Jeg husker denne bibelbruken fra min ungdom under EU-kampen i 1972. Da var EU dyret i Åpenbaringsboken. Og mange kristne stemte Nei til EF, som det het den gang, nettopp av denne grunnen. En afrikansk FN-ambassadør fikk høre nyss om dette og spurte den norske FN-ambassadøren på den tiden, Ole Ålgård, om så var tilfellet. Ålgård kunne bekrefte at dette var synet hos mange kristne i Norge, hvorpå afrikaneren ristet på hodet og sa: «Og dere ler av våre medisinmenn!»
Denne spekulative bibellesningen kan få oss til å flytte fokus bort fra Bibelens sentrale budskap om Guds vilje for livene våre og Guds frelsesvilje som er evangeliet. Det var også bekymringa hos Paulus da han i Første Korinterbrev tar et oppgjør med den svermeriske religiøsiteten. Han peker på det sentrale og ville vise korinterne en bedre vei, så kom han med kjærlighetens høysang (1 Kor 13). Vi må ikke glemme at Bibelen har mange ord om de falske profeter.
3. Mange av oss spør: Hvorfor denne sterke støtten til Israel i kristne kretser og hvorfor knytter en dagens Israel til løftene i GT?
Annonse
Kanskje ligger det sterke, allmennmenneskelige ønsket om bevis for troen bak. Dette ligger dypt i oss alle. Vi vil se tegn og under som bekrefter vår tro. Mange opplever dagens Israel som et slikt tegn. Men Jesus avviste disse som ba om tegn og under. Det gis ikke annet tegn enn Jona-tegnet (Matt 12,39).
