Statlig eierskap på ville veier

Stortingsrepresentanten Willfred Nordlund beskylder Fremskrittspartiet for å «selge Norge». Dette er en noe hysterisk framstilling, for å si det forsiktig. Fremskrittspartiet har ingen planer om å selge unna eierskap som er av strategisk viktighet, sånn som naturressursene våre og kritisk infrastruktur.

Gjennom dette innlegget gir dermed Nordlund en fullstendig feilaktig framstilling av hva vi faktisk foreslår, og det skjønner han nok selv.

Senterpartiets stortingsrepresentant prøver hardt å forsvare regjeringens kjøp av Meraker Brug til svimlende 2,65 milliarder kroner, som for øvrig var mer enn 1,1 milliarder kroner over prisantydning. Denne ideen om at staten er mer kapable til å ivareta norsk natur enn motiverte private aktører, er oppkonstruert.

I Verdalen gikk Bjørn Rune Gjelsten inn og kjøpte 900.000 dekar med land. Dette har ikke svekket sikkerheten, tilgjengeligheten eller rasert skogen slik som Nordlund antyder ville skjedd i Meråker. Faktisk er tilbudet i Verdalen særdeles godt; utleiehytter, jakt og fiske er kun noen av tilbudene som er godt tilgjengelig for folk, og skogen lever i beste velstand.

Vi har mange eksempler på hvordan statlige oppkjøp har vært mislykket, slik som for eksempel i flyselskapet SAS, og hvordan selskaper har blomstret etter statlig nedsalg. Equinor et godt eksempel på hvordan en virksomhet har økt verdiskaping etter at staten solgte seg ned. Televerket, senere Telenor, som ble børsnotert og hvor staten solgte seg kraftig ned i 2001, er et annet.

Begge disse selskapene ble delprivatisert og børsnotert mens Senterpartiet fungerte som støtteparti for Jens Stoltenbergs første regjering.

Det er tilfeller der staten bør eie selskaper eller deler av selskaper, for eksempel der nasjonale interesser slik som samfunnsberedskap, kritisk infrastruktur og naturressurser berøres. Det er for eksempel viktig at staten beholder et majoritetseierskap i bedrifter som Nammo og Kongsberggruppen, som produserer militært materiell.

Derimot er det ingen god grunn til at staten skal være en bedre skikket eier enn private i selskapet Mantena AS, som vedlikeholder tog, eller i samtidsdansekompaniet Carte Blanche.

Staten er ikke best til alt, Vedum

FrP mener at statlig eierskap kan hemme langsiktig tenkning, verdiskaping og utvikling. Staten har en lei tendens til å pålegge selskap ekstra byrder. Eierskapsmeldingen fra regjeringen varsler at staten nå stiller rekordmange krav og forventninger til selskapene. Resultatet er mer papirarbeid og mer fokus på forhold som ikke har noe med den forretningsmessige driften å gjøre.

Paradoksalt lover regjeringen i Hurdalsplattformen at den skal redusere næringslivets administrative kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde. Vi har enda til gode å se at regjeringen arbeider med dette. I eierskapsmeldingen gjør de, dessverre, stikk motsatt.

Nordlund skal derimot ha honnør for å trekke fram, og støtte Fremskrittspartiets forslag om bredere geografisk spredning blant styrerepresentanter i selskaper hvor staten har eierandeler. Vettet er tross alt noenlunde jevnt fordelt i dette landet, og da er det også viktig med god representasjon fra hele landet.

Sp: – Norsk forsvarsteknologi kan havne i kloa på Putin

Jeg er glad Nordlund og resten av Senterpartiet kan stille seg bak Fremskrittspartiets forslag, men jeg skulle helst sett at de også kunne stilte seg bak FrPs standpunkt om å bedre og legge til rette for privat eierskap og verdiskapning der det er forsvarlig og mulig.

Men, dessverre ser det ut til at fortidens Senterpartiet som ønsket privateierskap velkommen er en ting av nettopp det – fortiden.