Debatt
Statsministerens drømmetale
Kjære statsminister! Takk for talen din på den første dagen i det nye året, 2024. En tale om sterke krefter utenfor vår kontroll og om krefter vi kan gjøre noe med. I nyttårstalen fortalte du om et ektepar som med nød og neppe berget livet under ekstremværet Hans høsten 2023. At vi må være ærlige og si at mange rammes av «krefter utenfor vår kontroll».
Men du unnlot å si at ekstremværet Hans, som ett av mange symptomer på klimaendringene, kunne vært unngått. Hvis vi og andre land for bare tretti år siden hadde lyttet til forskerne og latt olja ligge og gått for fornybar energi. Hvis vi, som et av verdens rikeste land, den gang hadde gått i front for grønt skifte, hadde framtiden sett lysere ut.
Men oljelobbyen i inn- og utland har skapt en hær av klimafornektere og forsinket gjennomføringen av det grønne skiftet. Du kunne sagt, særlig siden Norge er på toppen i klimafornekting og en av fire er klimafornektere, at konsensusen er på 97–100 prosent blant uavhengige natur- og klimaforskere om at klimaendringene er menneskeskapte. At vær og klima er to forskjellige begreper. Lagt den debatten død.
Og pekt på det håpefulle i at siden klimaendringene er menneskeskapt, kan de også forandres av mennesker, av voksne mennesker. At barna skal slippe å ta hele ansvaret for de voksnes klimasøppel.
Takk for at du sa at «mange kjenner på uro overfor klima i endring, tap av naturmangfold, plast i havet og dårlig byluft». At du var ærlig og sa at «klimakrisen er global og klimaendringene er skremmende». Du kunne vært enda mer ærlig og sagt at vi går mot to til tre graders «koking» av kloden, uansett om verdens land oppfyller Parisavtalen, for dette er som en rullende snøball.
Du kunne sagt at dette mareritt-scenarioet i all hovedsak skyldes vår og verdens bruk av kull, olje og gass. At mangel på klimahandling skyldes grådighet og kjærlighet til penger. At vi angrer. Og, at vi godt kan forstå hvis våre barn og barnebarn ikke klarer å tilgi oss.
Tør du være så ærlig i din neste tale?
Hvis du tør det, så må resten av talen på første nyttårsdag i 2025 handle om Den kjempestore klimadugnaden. Om hvordan regjering, storting og folk sammen kan kutte utslipp, skape grønne jobber og utjevne forskjeller. Om hvordan vi alle må bidra til å senke farten på den galopperende røde pila på termostaten. At hver tidel teller. At hvert eneste bidrag teller. At det vil koste. At det er verdt det.
Statsministerens drømmetale til neste år kan fortsette slik:
«Året 2024 har vært et år da vi ble minnet på at vi bare har kuttet 5 prosent klimagassutslipp siden 1990 og at vi faktisk har lovet å kutte 55 prosent innen de neste seks årene. Alle forstår at det trengs en klimadugnad av proporsjoner. Det er regnet ut at vi må kutte rundt 7 prosent utslipp hvert år framover. Dette skal vi klare sammen. Men hvordan?
Vi har tatt grep. Året som gikk beviser at vi politikere slett ikke er maktesløse. For i året som nettopp forsvant, har regjering og storting arbeidet fram et historisk klimaforlik. Dette er enestående i forhold til andre forsøk på dette. Sammen med alle partiene på Stortinget har vi nemlig lovfestet en konkret plan med tidsfrister for å kutte klimagass og skape nye jobber og større likhet.
Vi har fulgt Klimautvalget 2050 sine anbefalinger om å slutte å lete etter mer olje, det var enkelt. Vi er i ferd med å plugge flere tusen oljebrønner. Men mer enn dette; vi er i full gang med å avvikle hele olje- og gassnæringen, sluttdato er satt til 2030. Og Equinors budsjett vil, innen seks år, forandres fra 99 prosent fossilt til 99 prosent fornybart. Staten er hovedaksjonær i Equinor, så det får vi til. Fossil reklame blir forbudt innen tre år.
All den flotte kompetansen vi har i oljenæringen sluses nå, bit for bit, inn mot grønne prosjekter. Vi skaper jobber innen solenergi, geovarme, grønn hydrogen og vi oppjusterer våre vannkraftverk. Vi skal bli større innen havvind og forskning, men vil ikke forske på klimafiksing. Basert på faglige råd vil vi nå «plukke de lavthengende frukter først». Vi setter av mange milliarder til arbeid for klimavern og klimatilpasning innen energi, transport, landbruk, oppvarming, avfall og industri på land og til havs. Her blir det jobber til alle!
Gruvedrift på havbunnen er skrinlagt. Fiske ved hjelp av bunntråling avvikles innen fire år. I likhet med gruvedriften skader dette havbunnen, korallrevene, øker CO₂ i havet og skader fiskebestandene. Også her følger vi sterke faglige råd og krysser nå fingrene for mer av all mulig sjømat.
Vi vil sette av det som trengs av Oljefondet til to ting som ikke er inflasjonsdrivende: Til norsk og internasjonal non-profit-forskning på fornybar energi, åpen i alle ledd. Til FNs Tap- og skadefond setter vi av 65 milliarder per år. Denne summen er satt ut fra de skadene våre klimagassutslipp har ført til og vil føre til. Sant å si «fair share», en rettferdig fordeling. Jeg er stolt over å si at Norge her tar sitt historiske ansvar.
På kort sikt er fossil energi mer lønnsomt enn fornybar, men som vi alle vet, «det finnes ingen jobber på en død planet». Vi kan ikke spise kull, drikke olje eller puste gass. Og vi må kutte 55 prosent klimagass innen 2030. Vi har derfor valgt å bruke av nettopp oljepengene for å få opp farten inn mot fornybarsamfunnet.
Vi setter altså hele oljefondet i arbeid for grønn omstilling. I løpet av tre år skal hele porteføljen flyttes til bærekraftige selskaper. Vi øker handlingsregelen og bruker det som trengs, nasjonalt og globalt. For å unngå prisstigning trekker vi inn kjøpekraften fra de rikeste og fra dem med mest miljøødeleggende forbruk. Fair share, det også.
Hvorfor gjør vi dette? Rett og slett fordi vi er midt i en klimakrise menneskeheten ikke har opplevd maken til. Fordi rask og resolutt klimahandling nå er det eneste svaret.
Forskjellene øker. Det er i alles interesse å utjevne det økende gapet mellom rike og fattige. De rikeste, som også statistisk sett forurenser aller mest, må bidra mye, mye mer til fellesskapet. Jeg håper og tror de gjør dette med glede! Og de 500.000 barn og voksne som i dag i Norge lever under fattigdomsgrensen, skal få nok å leve av ved hjelp av et helt nytt program i NAV-regi.
Klimaforliket forplikter videre alle partiene på Stortinget til å være med på en plan som løfter selvforsyningsgraden fra 40 prosent til 80 prosent på sju år. For i urolige tider med ustabilt vær og klimaendringer, er ikke «vårt daglige brød» lenger en selvfølge. Dette lærte vi litt om tørkesommeren 2018, og store deler av verden erfarer dette hver dag. Vi vil også til neste år forsterke lovverket rundt dyrevelferden, både til lands og til vanns.
Naturen sliter. For å verne naturen og våre livsbetingelser, er det nå blitt lovpålagt å samarbeide på tvers av kommuner og fylker om arealplanlegging. Især de ville dyra trenger store, sammenhengende områder, og vi mennesker trenger intakte økosystemer som blant annet beskytter oss mot sykdom og pandemier, som lagrer CO₂ og som beskytter mot ødeleggende styrtregn og tørke. Våtmark, villmark, skog, hav og dermed også det biologiske mangfoldet får høy rettsbeskyttelse. Norge gir den umælende naturen en klar stemme.
Folk flest forstår at det som er godt for planeten, også er godt for den enkelte, ikke minst på litt lengre sikt. For oss alle skal det bli lettere å leve lettere. Vi har lagt en plan for hvordan vi alle kan leve stadig enklere, grønnere og mer kortreist. Vi innfører skatter og avgifter som gjør det dyrt å forurense og billig å leve bærekraftig.
Strømstøtte skal først og fremst hjelpe dem som har et gjennomsnittsforbruk av strøm, unødig bruk av strøm vil koste dyrt. Enova, vårt kanskje beste klimaverktøy, skal få det som trengs for å bygge energismart industri, transport og bolig.
La oss være helt ærlige: Alt må forandres. For hvordan kan vi bygge oss ut av en krise på samme måte som vi bygde oss inn i den? Det er åpenbar galskap.
Min regjering, derimot, bygger på ærlighet om virkeligheten, på faktakunnskap, og på sterk vilje til kamp mot årsakene til klimaendringene og forvitring av vårt felles livsgrunnlag. Kjære barn, dere skal slippe å rydde opp all søpla etter vår ville fest. Vi voksne tar ansvar, i seneste laget, men vi gjør det – nå.
Dette er nesten som en månelanding, dere. Alle partiene på Stortinget har ulik profil, men kampen for våre livsbetingelser står helt øverst på alle partiprogram. Vi har nå startet en kjempedugnad for klima. Kjære alle fra sør til nord, fra øst til vest, blir dere med?»
Slik kan nyttårstalen til Statsministeren i 2025 lyde. Bare en drøm, herr statsminister?