Stavanger og menneskerettene
Forslaget fra Arbeiderpartiet handler om å stanse støtten. Da må i så fall lovverket endres.
Utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog i Stavanger har et vedtak som ber om en vurdering av om det å utbetale driftstilskudd til visse barne- og ungdomsorganisasjoner i 2021 kan stride mot kommunens verdier (støttet av Ap, H, Frp og R).
Nå vil Aps varaordfører, Dag Mossige, gå videre, og stanse støtten til «religiøse (les:kristne) privatskoler» (les: friskoler), for å hindre segregasjon og fremme integrasjon.
Annonse
Grunnen til at begrepet religiøse er upresist er at det i dag ikke er kun kristne skoler som er godkjent. Grunnen til at privatskoler er feil, er at disse er uavhengig av statlige tilskudd og må derfor finansieres 100 prosent av foreldre eller andre.
Friskolene er godkjent med en alternativ læreplan og mottar statlig tilskudd som dekker omtrent 85 prosent av driftskostnadene. Byggene og infrastrukturen er eiers ansvar.
I tillegg til å ha en problematisk begrepsbruk, er forslaget sterkt kritikkverdig av minst en annen grunn; det strider mot menneskerettighetene.
I Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som i henhold til menneskerettighetsloven skal gå foran norsk lov i tilfelle motstrid mellom bestemmelser, heter det i artikkel 13(3):
«Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres … frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at førstnevnte oppfyller eventuelle minstekrav…, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning som er i samsvar med deres egen overbevisning.»
Det er mulig å fravike bestemmelser i Konvensjonen, men da kreves det at slike begrensninger 1) følger av lov; 2) skjer bare i den utstrekning dette er forenlig med rettighetenes natur: og 3) skjer utelukkende med det formål å fremme den almene velstand i et demokratisk samfunn, som spesifisert i artikkel 4.
Disse kravene må alle oppfylles.
Forslaget fra Arbeiderpartiet handler om å stanse støtten. Da må i så fall lovverket endres.
Annonse
Dersom vi tar for oss muligheten for å nekte etablering av friskoler uten å komme i strid med Konvensjonen, er det mulig å se for seg slike situasjoner, eksempelvis at elevgrunnlaget blir for dårlig i den offentlige skolen.
I Norge skjer en nokså utbredt nedlegging av offentlige skoler, noen steder etterfulgt av etablering av Montesorri-skoler i de samme bygningene.
Siden nedlegging av offentlige skoler til stadighet skjer, er det ikke gitt at en kristen skole som gir svekket elevgrunnlag i den offentlige skolen med påfølgende nedlegging vil være i strid med Konvensjonen.
I en vurdering vil det også være relevant hvor nærme andre offentlige skoler ligger, og hva som blir det offentliges økte kostnader til skoleskyss, både for elever ved offentlige skoler og elever ved kristne friskoler.
En markant økning av både reisetid og av kostnader for å frakte barn til de ulike skolene kan være forhold som kan begrunne det å ikke gi godkjenning av kristne friskoler – siden dette vil kunne svekke den allmenne velstand, som vi så i artikkel 4.
I Stavanger antas det at dette ikke er en stor utfordring.
Realiteten andre steder i landet er at nedlegging av offentlige skoler har ført til at 1.klassinger har fått over 90 kilometer daglig skolevei.
Derfor er hensyn til skolevei og skoleskyss relevant ved vurdering av friskole-nekt, men de kjente konsekvensene av offentlig skolenedlegging innebærer at terskelen for å kunne nekte kristne friskoler må være nokså høy.
