Meninger
Sten Sørensen: I dag vil jeg hylle «de stille i landet»
Publisert
Sist oppdatert
Jesus er åtte dager gammel og foreldrene tar ham med til templet. Da måtte det skje en renselse etter barnefødselen for moren. Moseloven ga instruks om at moren måtte ta med seg til templet et lam til brennofferet og en dueunge til syndsofferet. Hvis man ikke hadde råd til lammet, kunne man ta med seg en ekstra dueunge. Det ble kalt de fattiges offer.
Det var de fattiges offer Maria kom med. Det viser at Jesus vokste opp i et helt enkelt hjem.
Annonse
Før Jesu ble født forventet mange jøder at en sterk og mektig Messias skulle komme, en revolusjonsleder som skulle befri Israel fra okkupasjonsmakten. Det var en slags himmelsk kriger som skulle stige ned og befri Guds utvalgte folk fra romerne.
De stille i landet
Men det var også en liten gruppe som var kjent som de stille i landet. De trodde ikke på fysisk makt, men på et liv i stille bønn og tålmodighet til Gud. I bønn og tilbedelse og stillhet ventet de på dagen da Gud skulle trøste sitt folk. Gamle Simeon som vi leser om i Luk 2, 25–35 var en av de stille i landet. Nå var endelig tiden kommet.
Gamle Anna var også en av de stille i landet. Det står ikke mye om henne. Hennes CV var ikke lang. Det står at hun var enke på 84 år. I sju år var hun gift før mannen døde for mange år siden. I alle disse årene var hun alene, men hun sluttet aldri å håpe! Hun håpet og talte om Jesus til alle som ventet på forløsningen.
De stille i landet eide håpet:
Anna sluttet aldri å håpe. Selv om det kunne se mørkt ut, sluttet hun aldri å håpe. Så lengde det er håp er det liv. Må ingen ta fra deg håpet. Gud er jo også kalt for håpets Gud.
Anna sluttet aldri med å tilbe. Tilbedelse var hennes livsstil.
Anna sluttet ikke med å be. Hun tjente Gud med faste og bønn. Se Luk 2,36–38.
Annonse
Det er mange som jeg kjenner som passer inn blant de stille i landet. De roper ikke høyt og står ikke på barrikadene. De går til Gud med sine bønner og tjener Ham trofast gjennom året. Deres liv er en stille lovsang og tilbedelse. Gjennom det praktiske liv viser de hvem Jesus er. I dag vil jeg hylle disse.
Vi trenger også de som står på podiet og er frimodige. Vi må tjene Gud slik det er naturlig for oss. Men i dag er de stille i landet min adressat.
Velsignet godt nytt år!
