Stenes kritikk kan oppleves ulikt. Få fram målebegeret!

Når Dagen trykker Endre Stene sitt debattinnlegg, er det slett ikke sikkert at leserne oppfatter debattinnlegget som kritikk av Dagen. En må undre seg på hva Endre Stene og eventuelle andre kritikere egentlig tenker en avis skal opptre på.

Mener en da i fullt alvor, at en avis skal sitte med målebeger for å publisere like mye om en sak som en annen? Normalt kritiseres media for å skrive for mye. Iblant for lite. Men nå er det altså tydeligvis kritikkverdig om media ikke skriver like mye i en tilsvarende sak og går like dypt inn i saken. For nå skal media være rettferdig. På millimeteren! Stene vrenger her helt om på det som kjennetegner uavhengighet.

Dagen er ikke saksbehandler, men kan synse om saker og ting likevel. For som regel bør media ha mer opplysninger enn det som skrives.

Endre Stene sitt debattinnlegget går relativt detaljert inn i to saker, der Endre Stene selv er en av aktørene. Mener Stene at det foreligger mer i saken sin som har nyhetsverdi? Altså i en sak som han selv «sitter på ene siden av bordet». Jeg spør! I så fall er ikke den andre saken relevant.

Innlegget er pussig! Ja, det kan jeg mene.

Dagen lar seg ikke kjøpe, Endre Stene

For et umiddelbart leserinntrykk er at debattinnlegget reelt er et forsøk på å ta opp igjen en varslingssak, via kritikk av avisen. Bortlagt er bortlagt. Det var dette med uavhengighet, da! Det kritikkverdige, er å publisere Endre Stene sin kritikk av avisen Dagen. Men debattinnlegget ble publisert.

Stenes debattkritikk av Dagen kan oppleves som misbruk av media. Helt uavhengig av Stenes intensjon og Vebjørn Selbekks forståelse.