Sterke møter mellom jøder og kristne

Etter to år med grenser og flyplasser som har blitt åpent og stengt om hverandre kunne IKAJ igjen samle kristne fra alle kontinenter til løvhyttefest feiring i Jerusalem. Det finnes neppe noen annen tilsvarende konferanse som har en så lang historie som tilbake til 1980. År etter år under opptøyer, intifada, terror og trusler om krig har kristne kommet sammen i Jerusalem for disse festdagene.

I 1979, da Merv og Merla Watson planla den første feiringen av løvhyttefesten i Jerusalem, var de usikre på hvordan hedninger skulle feire denne bibelske festen, så de spurte om råd hos en senior rabbiner i Israel. Etter å ha mottatt hans praktiske veiledning, skulle de akkurat til å gå da rabbineren ropte på dem.

«Herr og fru Watson», sa han. «At dere, som hedninger, kom hit for å spørre meg hvordan dere skal feire Sukkot, er ganske uvanlig. Våre profeter erklærer at i den messianske tid vil alle hedninger komme til Jerusalem for å feire denne festen med oss. Når dere spør meg i dag om hvordan dere skal feire Sukkot, hører jeg fotsporene til Messias, at han kommer.»

Siden da har IKAJs Løvhyttefest feiring blitt det største årlige kristne arrangementet i landet, og faktisk også det største turist eventet. Men mye viktigere er frukten av denne årlige samlingen. Vår fest i Jerusalem er først og fremst en samling av kristne fra alle verdenshjørner som sammen feirer og opphøyer kongens Konge i Hans egen by. Dette er også hva som beskrives i profeten Sakarja om kommende tider: «Da skal de som er igjen av alle folkeslagene som kom mot Jerusalem, år etter år dra opp for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, og for å feire løvhyttefesten.» Sak 14.16

Samtidig er festen en sterk kjærlighetserklæring fra den kristne kirke til det jødiske folk. Jerusalemmarsjen med de kristne samlet i år flere titusener av israelere. Mange av oss kan nok tenke at dette arrangementet kun er palmegreiner, flagg og overdreven romantisering. Men for mange kristne og jøder blir det sterke personlige møter. En rekke ganger, senest i år så jeg unge israelske tenåringer hvor tårene renner i møte med de kristne. Aldri noen gang tidligere har tusenvis av kristne omfavnet tusenvis av jøder i en slik målestokk (så langt jeg kjenner til).

Selv om det er tusener som deltar så blir det likevel noe personlig fra person til person. Drivkraften i dette er genuin kjærlighet og ikke politisk aktivisme eller noen annen underliggende agenda.

Slik jeg ser det er denne samlingen et redskap i Guds hånd, hvor det virkes frem forsoning og forbrødring mellom kristne og jøder i våre dager. Siden det er så mange kristne som samles, så får dette oppmerksomhet i israelske medier og det offentlige rom. Jerusalem Post hadde seks artikler om arrangementet.

Under festdagene i Jerusalem fortsatte debatten her hjemme i skarp kontrast om det ødelagte dialogarbeidet mellom Den norske kirke og Det Mosaiske Trossamfund. Det er sørgelig at DNK ikke er i stand til å ivareta en varm, inkluderende og god dialog med den lille jødiske minoriteten vi har i Norge. I stedet fronter Mellomkirkelig Råds generalsekretær Berit Hagen Agøy det ene ubalanserte angrepet etter det andre mot det eneste landet med jødisk majoritet. Det er pinlig for norsk kristenhet.

På den sørlige halvkule er evangeliet i sterk fremgang, titusener blir kristne hver dag. Aldri noen gang tidligere har så mange muslimer tatt imot Jesus som i våre dager. Hos mange av disse følger det også en kjærlighet til jødefolket og deres nasjon Israel. Disse vekkelsene kommer til å prege den globale kristenhet i mye sterkere grad enn en «europeisk» kirke i tilbakegang som ikke er i stand til å ta et oppgjør med sin egen erstatningsteologiske arv.

I 2019 deltok for første gang en egyptisk delegasjon på IKAJs løvhyttefest, de var overveldet og begeistret over å komme opp til Jerusalem under løvhyttefesten. Begeistringen ble ikke mindre da det ble meldt om kraftig regnskyll over Egypt under deres besøk (på en tid av året det normalt ikke faller regn). «Da skal de som er igjen av alle folkeslagene som kom mot Jerusalem, år etter år dra opp for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, og for å feire løvhyttefesten. Hvis noen av slektene på jorden ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren over hærskarene, skal regnet ikke falle over dem. Det skal heller ikke falle over egypterne hvis de ikke drar opp og ikke kommer.» Sakarja 14.16-18.

Vi lever i en tid med store rystelser, men vi lever også i en epoke hvor Gud gjenoppretter sin nasjon, bringer den store høsten av sjeler inn og hvor Han bygger sin menighet. Midt i denne bevegelsen bringer Gud forsoning og forbrødring inn mellom sitt pakts folk Israel og den globale kirke. Det er gode nyheter!