Debatt

OPPKLARING: Mitt ønske er at biskopen avklarer sitt forhold til foreningen Fri, skriver Sigmund Snøløs.

Stiller biskopen i Borg seg bak Fris politikk?

Publisert Sist oppdatert

I et fyldig debattinnlegg i avisen Indre Smaalenenes Avis, har biskop i Borg, Kari Mangrud Alvsvåg, kommet med en hyllingstale til pride og prideflagget. I den forbindelse har jeg, foreløpig uten hell, bedt henne om en oppklaring omkring følgende uttalelse: «Noen miljøer uttrykker skepsis til flagget og tillegger det andre meninger, for eksempel at alle de som bærer det, stiller seg bak foreningen Fri sin politikk». Mitt ønske er at biskopen avklarer sitt forhold til foreningen Fri.

Det kan være vanskelig å skille mellom pride og foreningen Fri. Men det kan vel kort sies slik at i Fri blir ideene, arbeidsplanene og strategien til, mens pridefolket utgjør eksekutørene. Pride blir således Fris ektefødte barn. Til tross for sitt beskjedne medlemstall, har Fri oppnådd bemerkelsesverdige resultater på kort tid. Med dyktighet, retorikk, psykologisk kunnskap og ikke minst strategisk planlegging har de greid dette.

Men mitt spørsmål er: Hvilket miljø tilhører biskopen selv? Er hun blant dem som ikke stiller seg bak Fris politikk? Det er å håpe at hun ikke er enig i de delene av Fris program som Kirken til alle tider har tatt avstand fra. Men som kirkens hyrde kan hun ikke la dette spørsmålet forbli ubesvart. Kristenfolket må få vite hvor hyrden leder dem hen.

Målsettingen til Fri er innpakket i mange fine tanker og ord som likestilling, respekt, omsorg og kjærlighet. Dette er lett å slutte seg til, men det er viktig å lese hele Fris politiske program med våkent blikk. De har skjønt at det norske samfunn som helhet ikke er mentalt forberedt på å motta hele Fri-pakken på en gang. Til det er den for radikal.

Forsiktig innføring for barn og voksne i skole, barnehage – og kirke, er en strategisk smart start. Skritt for skritt skal samfunnet vendes om – mørnes, myknes og åpnes for tanker og ideer som for noen få år tilbake ville ha vært utenkelige.

Fri kan nå gradvis – stille og rolig, fortsette å arbeide med sitt store prosjekt og mot sitt endelige mål: Størst mulig seksuell frigjøring og nytelse for flest mulig, uansett kjønn eller legning. Eller for å sitere biskopen: «Frihet og trygghet for alle, uansett hvem man elsker og er.» Isolert sett en edel målsetting, men sideeffektene ses ikke, og nevnes ikke.

I kirken har ordet sex imidlertid hatt en dårlig klang, så kirkens pridetilhengere har bakt det inn i ordet kjærlighet. «Størst av alt er Kjærligheten» slår man fast – uten å ta seg bryet med å definere kjærlighetsbegrepet nærmere for allmennheten. Dermed er «Jesu Kristi kropp og kjærlighet» solgt til det stripete laget.

Og derfor, kjære biskop, trenger vi, og svært mange bekymrede foreldre, at du står sammen med oss og helhjertet tar opp kampen mot Fri. Ikke mot menneskene der, men mot grumset. De kjemper, på sine premisser, en for så vidt ærlig kamp for at alle mennesker skal ha det best mulig. Men det er åpenbart at denne foreningen ikke ser betydningen av mor-far-barn-familien som basis for et samfunns helsetilstand. Andre familiekonstellasjoner trenger ikke drahjelp fra noen – heller ikke biskoper.

Flere av Fris ideer vil demontere familiestrukturen og sende vår nasjon ut i et sosialt eksperiment som uvilkårlig må ende med forferdelse. Tendensene ser vi allerede.

Og til slutt: Både biskopen, og foreningen Fri selv, anvender ordet politikk om det Fri bedriver. Men politikk kan være splittende. Konsekvensen av dette ble at det ikke flagges med prideflagget på Stortinget. Så selv om Den norske kirke ikke lenger er statskirke, harmonerer det dårlig med dette prinsippet at kirker brukes som plattform for Fri.

Det skal ikke være plass for noen form for politiske uttrykk i/på, bygg og institusjoner som er ment å skulle være politisk nøytrale – det være seg kirke, skole, forsvar eller – for den saks skyld; det kongelige slott.

Vi som ikke støtter pride, føler oss brydd og tråkket på når det stripete regnbueflagget vaier på flaggstenger over alt i bygd og by. La oss ikke bruke offentlige flaggstenger til å markere politiske organisasjoners særstandpunkter, men kun til det som samler hele folket: Det er flagget som vaier i rødt, hvitt og blått!

(Det kan sterkt anbefales å gå inn på nettsidene til Fri under kapitlet «Politisk plattform», og www.verdialliansen.no for å bli oppdatert i denne saken).

Powered by Labrador CMS