Stø kurs mot full forvirring
Kampen om hva som er normalt og naturlig blir den neste i striden om ekteskapet.
Dagen skriver om doktorgradsavhandlingentil Helle Mellingen ved Universitetet i Agder. Hun har analysert tekster av blant andre Espen Ottosen, Nina Karin Monsen og Arnfinn Nordbø.
Til tross for at Monsen og Ottosen ikke vinner opinionen eller får snudd flertallet på Stortinget, i alle fall foreløpig, synes forskeren argumentene deres reflekterer en utbredt idealisering av ekteskapet mellom kvinne og mann. Og en slik tankegang finner hun problematisk.
Annonse
For den som har fulgt med i samlivsdebatten de siste tiårene, bør signalene egentlig ikke overraske. Det var ingen grunn til å tro at innføringen av «kjønnsnøytral» ekteskapslov fra 1. januar 2009 skulle være endestasjonen. Loven er tvert imot bare et symboltungt stoppested på veien mot en radikalt ny forståelse av kjønn og samliv. Faktisk dreier det seg om en ny tenkemåte om hva det vil si å være menneske.
Kjønnspolariteten er en helt grunnleggende komponent i skaperverket. Det mannlige og det kvinnelige utfyller hverandre og gjør at livet kan bli gjenskapt. «Til mann og kvinne skapte han dem», heter det i skapelsesberetningen i 1. Mosebok.
Den moderne radikale kjønnstenkningen gjør denne identiteten til en konstruksjon og stiller ethvert menneske fritt til å velge. Selv om det kan høres ut som en befrielse, åpner det døren til en virkelighet full av smertefull forvirring. Der vi ikke har noen idealer å formes etter på det mest grunnleggende planet, står vi i fare for å gjøre kjønnsmessig identitetskrise til en folkesykdom.
Ikke alt i verden er som det burde være. Syndefallet har satt skapningen i strid med Skaperen. Dette er ikke minst synlig på seksualitetens område. Ingen av oss har en ren og feilfri kjønnsdrift. Desto viktigere er det å ta vare på rammene Gud har gitt for at seksualiteten skal bli realisert mest mulig etter hans vilje. Ekteskapet mellom mann og kvinne er ordningen Gud har gitt til beste for oss som mennesker og for generasjonene som skal komme.
Moderne teknologi har gjort det mulig å løsrive reproduksjon fra rammene som Skaperen har gitt. Kombinert med en radikal nytenkning om kjønn og identitet er vi i ferd med å oppløse kjernefamilien med mor, far og barn, som er den viktigste enheten i alle samfunn. Espen Ottosen hevder med rette at alternativet til heteronormativitet er et kaos.
Et stykke på vei er dette kaoset allerede i ferd med å utfolde seg. De siste tiårene er ekteskapet blitt utsatt for mange angrep. Utbredelsen av samboerskap, skilsmisser og til slutt den kjønnslikegyldige ekteskapsloven fungerer alle nedbrytende på sikt.
Argumentasjonen for stadig større fleksibilitet i samlivsspørsmål virker i utgangspunktet medmenneskelig: Vi må ta hensyn til at mennesker er forskjellige og gjør ulike valg. Problemet er at dette brukes til å svekke idealet om livslangt samhold og forpliktende kjærlighet mellom én mann og én kvinne. Det rammer barna hardest av alle.
Dypest sett dreier denne debatten seg om Skaperens ordninger. Fjernes bevisstheten om skaperordningene, slettes også spor av Skaperen. Det har tragiske konsekvenser for enkeltmennesker, familier og samfunn. Framover blir det derfor umåtelig viktig å fremme en klassisk kristen forståelse av hva et sant ekteskap er.
