Stoltenberg og surrogati

Det er nok let­te­re å skyg­ge unna slike be­ten­te saker, men re­sul­ta­tet av det kan bli dår­li­ge­re po­li­tikk.

Publisert Sist oppdatert

Stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg måtte tenke seg om da han skul­le for­kla­re hva han mener om sur­ro­ga­ti under NRKs parti­le­der­ut­spør­ring i går mor­ges. Van­lig­vis er det helt andre saks­felt enn dette stats­mi­nis­te­ren pro­fi­le­rer seg på.

Vi hus­ker at han i Stor­tin­get i 2012 meld­te seg in­ha­bil i spørs­mål om sur­ro­ga­ti på grunn av sitt venn­skap med tid­li­ge­re po­liti­di­rek­tør Øy­stein Mæ­land, som selv har be­nyt­tet seg av sur­ro­ga­ti­tje­nes­ter i USA. Stats­mi­nis­te­rens kon­tor pre­si­ser­te den gan­gen at Stol­ten­berg ikke er ge­ne­relt in­ha­bil når det gjel­der spørs­må­let om hvor­vidt sur­ro­ga­ti bør være til­latt, men han har ikke valgt å gå tungt inn i den of­fent­li­ge de­bat­ten om saken.

I gårs­da­gens ut­spør­ring nøyde han seg med å kon­sta­te­re det grunn­leg­gen­de, at det er rik­tig å opp­rett­hol­de et fort­satt for­bud mot sur­ro­ga­ti i Norge. Han ytret ingen syns­punk­ter om hvor­vidt det er klokt av nors­ke bor­ge­re å be­nyt­te slike tje­nes­ter i ut­lan­det, og kom­men­ter­te hel­ler ikke hvor­dan sur­ro­ga­ti blant annet i India har blitt en egen næ­ring.

Da han ble spurt om Norge har et mo­ralsk an­svar der­som en sur­ro­gat­mor i ut­lan­det dør i bar­sel i for­bin­del­se med at hun bærer et barn på vegne av nors­ke bor­ge­re, hen­vis­te han til at det en­kel­te land må hånd­heve sine egne lover. Pro­blem­stil­lin­gen er som kjent ak­tu­ell etter at en in­disk kvin­ne som skul­le bære frem bar­net til et norsk par, døde.

Det er mye godt å si om stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­bergs inn­sats som stats­mi­nis­ter, ikke minst har han fått mye ros for sitt stø­di­ge le­der­skap etter tra­ge­di­en 22. juli 2011. Sam­ti­dig har Norge i hans re­gje­rings­tid be­ve­get seg i gal ret­ning når det gjel­der flere vik­ti­ge verdi­spørs­mål.

Det kan­skje mest frem­tre­den­de er at det uni­ver­sel­le ek­te­skaps­be­gre­pet har blitt kup­pet. Men også når det gjel­der sur­ro­ga­ti og bio­tek­no­lo­gi har vi sav­net en ster­ke­re etisk be­visst­het fra Stol­ten­berg og hans parti­fel­ler.

Det er po­si­tivt at stats­mi­nis­te­ren stil­ler seg bak det gjel­den­de lov­ver­ket når det gjel­der sur­ro­ga­ti, men noe annet var hel­ler ikke å vente. Frem­for å velge en nær­mest te­kno­kra­tisk til­nær­ming burde stats­mi­nis­te­ren våge å mene noe om hvor­vidt det er mo­ralsk le­gi­timt for nors­ke bor­ge­re å be­nyt­te seg av sur­ro­ga­ti­tje­nes­ter i ut­lan­det.

Stol­ten­berg på­pek­te at når et barn er født, må det få en ju­ri­disk ramme rundt sin opp­vekst. Han vil ikke legge til rette for at folk rei­ser til ut­lan­det og be­nyt­ter sur­ro­gat­mød­re der, men vil hel­ler ikke gjøre det straff­bart å komme hjem med barn.

I disse til­fel­le­ne blir barna den mest sår­ba­re par­ten, og det blir urett­fer­dig om de skal straf­fes for sine for­eld­res eller fore­sat­tes valg.

Ikke desto mind­re burde også Stol­ten­berg våge å tone flagg i møte med det som også for re­gje­rings­par­ti­ene må være et mo­ralsk di­lem­ma. Døds­fal­let i India viser at pro­blem­stil­lin­gen kan få gans­ke dras­tis­ke kon­se­kven­ser.

Det er nok let­te­re å skyg­ge unna slike be­ten­te saker, men re­sul­ta­tet av det kan bli dår­li­ge­re po­li­tikk. Der­for var det vik­tig at NRK fikk stats­mi­nis­te­ren på banen i disse spørs­må­le­ne i går. For Stol­ten­berg vir­ket det å være borte­bane.

Powered by Labrador CMS