Store privatskoleandeler påvirker et samfunn

I 2021 var 10 prosent av grunnskolene i Norge privatskoler. Det er mer enn en tredobling siden år 2000 og nesten en tidobling siden 1985. Økning i privatskoleandel påvirker et samfunn. I verste fall kan en mer delt skole føre til et mer delt samfunn og mer delte lokalsamfunn – hvor vi forstår mindre av hverandre.

Over tid har undersøkelser vist at folk flest blitt mer kritiske til privatisering av velferd. I Tankesmien Agenda ønsket vi å få et bilde av hvilket syn folk har på andelen private på ulike velferdsområder. Undersøkelsen vi gjennomførte i juni i samarbeid med Respons Analyse viser blant annet at det er klart mindretall – 18 prosent – som ønsker at andelen privatskoler skal øke.

I Dagen 31. juli kommenterer førstelektor ved NLA Høgskolen, Rolf Kjøde, undersøkelsen. Kjøde er kritisk til bruken av begrepet privatskole i spørsmålsstillingen, og foreslår heller å bruke begrepet friskole.

Personlig deler jeg Kjødes syn om at det blant skolene våre også bør finnes skoler med pedagogiske og religiøse alternativer som er ikke-offentlige. Men jeg er ikke enig i at privatskole i seg selv er et politisk begrep.

I den grad det har blitt politisert, er det etter årtusenskiftet, hvor de borgerlige regjeringene har endret navn på privatskoleloven til friskoleloven i to omganger, hvorpå den i to omganger har blitt endret tilbake av rødgrønne regjeringene.

Utenom disse to kortere «friskole-periodene» (2003-2007 og 2015-2022) er det privatskole som har vært begrepet i loven. Slik var det i den gamle grunnskoleloven fra 1969 hele veien via privatskoleloven vedtatt under Willoch i 1985, fram til 2003.

I utformingen av undersøkelsen var det viktig for oss at begrepene som ble brukt skulle bli riktige. Derfor spurte vi også om hva folk mente om private kommersielle på de andre velferdsområdene i undersøkelsen, mens benevnelsen bare var privatskoler på skoleområdet. Privatskoleloven forbyr jo utbytte, mens det samme ikke gjelder for private på andre velferdsområder.

Jeg tror ikke det er riktig at folk flest tror det er store summer i egenbetaling på privatskolene, og at dette årsaken til skepsisen til en økt andel privatskoler. Det viktigste er nok heller betydningen av skolen som en fellesskapsinstitusjon der ulike barn møtes.

Det er i hvert fall disse argumentene som brukes av sentrum-venstre i debatten om privatskolene. I kapitlet sitt i den nye bok-antologien Hode og hender er det for eksempel hva fellesskolen representerer av praktisk læring i demokrati, likeverd og medborgerskap som Aps Elise Waagen argumenterer med når hun skriver om privatskoler.

Store andeler privatskoler kan gjøre noe med et lokalsamfunn. Jeg tror det kan være en av forklaringene på hvorfor skepsisen til økte andeler privatskoler er størst i Vestland i den nye undersøkelsen. I Bergen er nesten halvparten av de videregående skolene private, mot rundt en fjerdedel nasjonalt.

Uansett om man velger å kalle det friskoler eller privatskoler representerer det en oppdeling av fellesskapet mellom ungene våre som de fleste nok mener gjør seg best i små doser.

Mistenkeliggjøring av friskoler