Debatt
Størst av alt er…
Dersom vi skal finne den varige og betingelsesløse kjærligheten, må vi kanskje av og til ta til takke med å bli «tålt». Men hos Gud er det annerledes.
Hva er det «største» og det viktigste, for deg – og for meg? Det er det store spørsmålet.
Skuespiller Jim Carrey sa en gang følgende: «Jeg ønsker at alle kunne være rike og berømte, og få alt de noen gang har drømt om, slik at de forstår at det ikke er svaret.»*
Freddie Mercury i rockegruppa Queen, som hadde en enorm formue og millioner av fans, fortalte i et intervju før han døde at han var desperat ensom. Han sa: «Du kan ha alt i verden og likevel være det mest ensomme menneske. Det er den bitreste form for ensomhet. Suksessen har gitt meg idolstatus og millioner av pund, men det har holdt meg borte fra det vi alle trenger: Et kjærlig og varig forhold.»*
(* Sitatene er hentet fra Alpha-kurset «Alpha film series».)
Kjærlighet som varer; noen som elsker deg betingelsesløst og som vil leve sammen med deg i et forpliktende og varig forhold, det er det vi ønsker oss aller mest. Så, vi vil derfor fort nok kunne konkludere med at «størst av alt er kjærligheten», men denne kjærligheten er ikke lett å finne, og særlig den varige og betingelsesløse. Er det i det hele tatt mulig, kan man vel spørre?
«Det er mang slags kjærlighet», synger Jan Eggum, og det har han rett i, og mange prøver ut kjærlighet på mange plan og måter for å finne sin største lykke. Bjørn Eidsvåg legger for egen del lista ganske lavt når han konkluderer med at han er «glad for å bli tålt». I vår søken etter den største lykke er det vel i denne forvirrede og uforutsigbare verden, vanskelig noen gang å finne det vi søker?
For rundt 15 år siden begynte noen prester å bruke uttrykket «størst av alt er kjærligheten», som om det var et sitat fra Bibelen, og det gjøres fortsatt, og det har blitt et slagord som effektivt feier unna alle mulige motforestillinger som dukker opp mot dagens mantra om at alle kjærlighetens former og uttrykk er likeverdige og derfor må få sin godkjenning og velsignelse, også av kirken.
Hos Gud, som skapte oss alle i sitt bilde, der kan vi finne det vi trenger, for «Gud er kjærlighet».
Nå må det nevnes, som også Asbjørn Kvalbein skriver i sin artikkel «Kjærligheten – størst av alt?» i avisa Dagen for 14 år siden, at uttrykket ikke er et sitat direkte fra Bibelen. Men, Bibelen, som Jan Eggum, skriver også om «mang slags kjærlighet», og la oss for å rydde opp i eventuelle misforståelser raskt repetere disse:
«Filia» er vennskaps-kjærlighet, «eros» er erotisk kjærlighet, og til slutt «agape» som er den guddommelige kjærligheten, det vil si den betingelsesløse kjærlighet som Gud har til alle mennesker som jo er hans skaperverk, «skapt i Guds bilde», som det heter i Skriften. Og det er om denne «Agape»-kjærligheten at vi i 1 Kor 13,13 kan lese: «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten».
Så da vi må vel kanskje ganske enkelt konkludere med at dersom vi skal finne det vi alle lengter etter, nemlig den varige og betingelsesløse kjærligheten, så er det vanskelig å finne her blant oss mennesker, og vi må kanskje av og til ta til takke med å bli «tålt». Men hos Gud, som skapte oss alle i sitt bilde, der kan vi altså finne det vi trenger, for «Gud er kjærlighet» (1 Joh 4,6).
Han elsker oss altså på tross av at vi kan ha tanker, følelser og lengsler som er skeive, rare eller til og med «ulovlige». Men han har også vært så grei at han har laget en veiviser og «bruksanvisning» for livet, til oss som sine skapninger, for at vi skal fungere best mulig sammen i dette skaperverket, og det er det vi kaller Bibelen.
Nå er ikke vi nordmenn særlig glad i bruksanvisninger, men her er min anbefaling å lese denne, og få hjelp til hvordan vi kan håndtere alt som dukker opp av tanker og lengsler i løpet av livet, og hvordan forholde oss til hverandre.
Og så viser det seg, for oss alle, at vi klarer ikke å leve opp til de bud og råd som Bibelen gir oss, og det «perfekte» og syndfrie livet klarer vi ikke å leve. Det var derfor Jesus kom, og levde det livet vi ikke klarte å leve, og da han døde, tok han straffen vi hadde fortjent, på seg, så vi kunne få tilgivelse, og han sto opp fra de døde, så vi som tar imot og tror på ham, også skal få et evig liv.
Det er guddommelig kjærlighet. Det er det største av alt.