Stort ansvar å utnevne ny biskop i Bjørgvin

Nå er det bare få uker igjen til en ny biskop blir utnevnt i Bjørgvin. Vi har fulgt prosessen fra fem kandidater til seks, og så til tre. Visse forskjeller er det nok mellom dem, men at vi nå får en biskop som har mer radikale meninger enn han som nylig gikk av, er vel hevet over enhver tvil. Den ene mannlige kandidaten som sto for en konservativ holdning i spørsmål om ekteskap og samliv, er ikke lenger aktuell.

Det synes nå som om det er Åpen folkekirke som bestemmer det meste i Dnk. Hva er de opptatt av når det gjelder å finne den rette personen til bispestolen?

Det både bispedømmeråd og kirkeråd burde være opptatt av, er blant annet fallende medlemstall, dåpstall, færre unge til konfirmasjon, og som en konsekvens av dette stadig færre mennesker som søker til kirkens gudstjenester.

Dette er bispedømmerådets foretrukne kandidat som Nordhaugs etterfølger

Nå skal vi ikke legge skylden på noen bestemt gruppering for dette, men heller se på det som en følge av øket sekularisering i samfunnet. Det ser ut som om den oppvoksende generasjon stadig gir mindre rom for åndelige verdier og etiske holdninger som samsvarer med det bibelske budskapet. Det er også nærliggende å nevne skolen, der de unge blir lært opp til at det er big bang som har laget verden og ikke en skaper.

Men når dette er sagt, burde også alle de som nå er mest opptatt av å modernisere kirken og fjerne etiske anstøt, spørre seg om de selv bidrar til å sette fart på denne sørgelige utviklingen.

Selvsagt skal vi ta alt i beste mening. Jeg tror at de som støtter Åpen folkekirke er opptatt av at kirken må være et sted der alle føler seg velkomne og fjerne det de mener er falske anstøt for det moderne mennesket.

Det burde likevel være et tankekors for denne grupperingen at jo mer de «åpner» kirken ved å snakke mindre om synd, nåde og tro og tilpasse kirkens etikk til flertallsholdninger i samfunnet, jo færre mennesker bryr seg om å komme til kirke. Det dreier seg nemlig ikke bare om sekularisering, men om alle de troende mennesker som forlater kirken og finner et nytt kristent fellesskap i en av de mange nye menigheter som har sett dagens lys de siste årene. Hvis kirken er åpen for alle slags meninger, holdninger og innspill, er den like åpen for å gå ut av som å gå inn i.

Den romersk-katolske kirke har gjort sitt innhogg og ellers har lutherske organisasjoner for indre og ytre misjon startet sine egne menigheter og tappet Dnk for noen av de beste kreftene. Hvis kirkens budskap begrenses til at Gud er glad i alle og at vi alle er på den rette veien, blir det verken interessant eller utfordrende å gå til gudstjeneste.

De siste bispevalgene: Grasrotas favoritt vraket tre av seks ganger

Foran bispevalget har blant annet to viktige spørsmål blitt stilt til kandidatene: Holdning til likekjønnet vigsel og til samboende prester. Det er utrolig hvor raskt biskoper og bispedømmeråd har forandret syn på dette. Det går liksom ikke fort nok å tilpasse kirkens til samfunnets flertallsmoral når det gjelder slike spørsmål. Men ser ikke de ansvarlige at dette er et godt eksempel på å slå barnet ut med badevannet?

Alle bispekandidatene sier at ekteskapet er den beste samlivsformen mellom mennesker, men mer enn dette sier de ikke. Er det eneste viktige at presten forkynner slik at det ikke støter noen, eller skal vi fremdeles våge å si at han og hun må være et godt eksempel for menigheten?

Det er selvsagt ingen ting som kan gjøres nå for å få en mer konservativ bispekandidat på bane, men la oss iallfall håpe at det blir den mest konservative av de gjenværende som blir utnevnt. Ellers blir det nok ikke lenge før dette får store konsekvenser for holdninger og handlinger til presteskapet i Bjørgvin. Da er det ikke vanskelig å forutse at det vil bli enda flere som forlater den kirken som mange av oss er oppriktig glad i, men som det blir vanskeligere og vanskeligere å føle seg hjemme i.

De som nå skal utnevne ny biskop i Bjørgvin sitter virkelig med et stort ansvar. Har de tenkt over konsekvensene av dette?