Debatt
Støtte til én religion eller ett livssyn er ikke livssynsåpenhet
Dagen slår på lederplass fast at det å kun støtte «markeringer i én bestemt religion» ikke er livssynsåpent. Det er vi i Human-Etisk Forbund helt enig i. Kan vi regne med at denne åpenbaringen får følger for Dagens syn på favoriseringen av kristent livssyn i andre samfunnsinstitusjoner?
Det er mye man kan si om Oslo kommunes finansiering av ramadanbelysning nå i mars. Det mest positive er at det skaper et rom for å vise sin tro offentlig, og inkluderer de av de av oss som er muslimer. Samtidig er det betenkelig at det offentlige finansierer høytidsbelysning knyttet til et trossamfunn på denne måten, når det samme ikke gjennomføres for andre tros- og livssynsgrupper.
Annonse
Byrådslederen sier heldigvis at det er en åpenhet for å inkludere også andre tros- og livssynssamfunn i en slik ordning, men at det på sikt må være tros- og livssynssamfunn selv, næringslivet, og andre som finansierer denne typen markeringer. Det er viktig.
Et av de viktigste prinsippene for det livssynsåpne samfunnet er likebehandling. Da kan det ikke være slik at enkeltreligioner får fordeler og privilegier som ikke kommer medlemmer i andre religioner og livssyn til gode. Dette burde nok vært tenkt på og lagt fram en plan om allerede i forkant.
Det er derfor bekymringsfullt at Byrådslederen trakk Oslo kommunes ferske strategi for tros- og livssynspolitikk, på det første møtet han ledet etter valget.
Uansett er Dagens toner gledelige. Avisens udelte støtte til skolegudstjenester og gudstjenestesendinger på NRK er nettopp eksempler på støtte til en enkeltreligion som ikke er livssynsåpent. Tvert imot er disse tradisjonene og programmene livssynslukkede og (i realiteten) forbeholdt en enkeltreligion. Andre eksempler på slike tjenester som mange steder er forbeholdt kristendommen er institusjonsprestene, hvor det bare finnes to felthumanister mot opp mot 50 feltprester, og det bare er én sykehushumanist i hele Norge.
Diskusjonen handler ikke kun om lys og det er heller ikke en kamp mot gudstjenester. Det handler om prinsippet om likebehandling i det livssynsåpne samfunnet og om å bygge et samfunn hvor alle føler seg like verdsatt.
Som leder i Human-Etisk Forbund vil jeg fortsette å kjempe for et livssynsåpent samfunn, men det er krevende å innføre. Det krever nytenkning og at gamle praksiser ses på med nye øyne. Det kan innebære at myndighetene finansierer høytidsbelysning, men som Birgit van der Lans i STL Oslo skriver, det kan være krevende for en kommune å være den som må «vurdere hvilke religioner og hvilke høytider som skal inkluderes og hvilke som ikke får være med».
Det beste som kommer ut av denne diskusjonen, er at vi får Dagen med på laget for offentlig likebehandling av religioner og livssyn, og mot skolegudstjenester og kristendomsfavorisering i NRK, og for et langt bredere livssynsbasert samtaletilbud i norske institusjoner.
