Støtter Den norske kirke de facto Hamas?

Det er grunn til å stille det spørsmålet. I et intervju i Dagen 20 november kommer biskop i Bjørgvin, Ragnhild Jepsen, med utrolig énsidige uttalelser om Midtøsten-konflikten.

Hun arrangerte en støttekonsert for palestinerne i Bergen domkirke forrige søndag i samarbeid med Palestinakomitéen og Norsk Folkehjelp. Det er to organisasjoner som er notorisk Israel-fiendtlige, men det er åpenbart ikke problematisk for Jepsen.

Hun fikk blant annet følgende spørsmål fra Dagens journalist Birgit Opheim: «Israel kjemper mot en terrororganisasjon av selvmordsvillige krigere som voldtar kvinner, slakter ned ungdommer, brenner opp familier i hjemmene sine og holder gisler. Hamas sender jevnlig ut raketter midt fra bebyggelsen i Gaza og hamstrer våpen som man nå finner blant annet i sykehus. Kunne det vær aktuelt for deg å delta i en solidaritetskonsert for Israel også?»

Til det svarte hun kort: «Det er det ikke.» Deretter sier hun at det er i samsvar med oppfatningen i bispekollegiet og det preses Olav Fykse Tveit har sagt.

Dette er avslørende for Jepsen og for bispekollegiet som helhet. De skylder på humanitære grunner for støtten, men nevner ikke at Israel har behov for både humanitær og politisk støtte i en eksistensiell krig med Hamas, hvis uttalte hensikt er å drepe alle jøder og utslette staten Israel.

Har hun glemt at det var Hamas som startet krigen ved å overfalle og drepe for fote uskyldige jøder på de mest bestialske måter?

Jepsens svar i intervjuet kan dessverre forstås slik at det Hamas gjorde 7. oktober er akseptabelt, mens Israels forsvarskrig ikke er det.

Kanskje den tanke burde ha streifet henne at Gazas voksne innbyggere er medansvarlige for det som skjer siden de frivillig valgte Hamas som sitt lederskap i 2007, tillater at de bruker barn som levende skjold, og at de lar feige Hamas-krigere gjemme seg på skoler og sykehus mens de bombarderer sivile israelere med stadige rakettangrep?

Nei, det er nok å vente for mye av kirkens ledere. Derfor er spørsmålet i overskriften stilt, for det er realiteten bak alle ordene fra kirkens ledere. Tør de svare ærlig på det?