Straff – det farlige ordet

Ordet straff har blitt den hete potet. Straff skader, ropes det igjen og igjen. Ifølge flere politiske partier er det i «omsorg for de svake» at rusen skal få flyte i lommer, hjem og gater. Vi vil heller si at rus skader individer og vårt samfunn.

Det er positivt å se folk engasjert i rusomsorg. Det er en stund siden det har vært et slikt engasjement blant både unge og eldre i partiene. Vi som har holdt på en stund har ropt lenge om endringer. Folk trenger hjelp, og vi alle trenger hjelp fra politiet. Pårørende trenger oppfølging og støtte.

Ap og Unge Venstres Sibe og Ovnerud klarer ikke å la være å harselere med KrFs kristne grunnlag i sitt utspill om rus og straff i Dagen. Faglig sett og i henhold til praksis og lovgrunnlag i andre ikke vestlige land, er de på tynn is.

For å berøre det første: Har det noen gang eksistert en stat bygd på det kristne grunnlaget som praktiserte steining? Var det ikke den jødiske kvinneforkjemperen, Jesus Kristus, grunnvollen av den kristne tro, som gikk imot praksisen av steining?

Å snakke ned verdier som har gitt den norske mann, kvinne og barn rett til å få skolegang, beskyttelse fra barnearbeid og helsehjelp, bidrar ikke til en bedre debatt knyttet til hva som hjelper innenfor rusomsorgen.

Nettopp det kristne grunnlaget har også bidratt til å hjelpe mange rusmisbrukere.

Lise og Ludvig Karlsen startet Evangeliesenteret, som har hjulpet mange hundre og tusener personer i vårt land når vi inkluderer de pårørende. Til påminnelse så har den lutherske kristne tro, med Bibelen, vært grunnvollen for framgangen av demokratiske rettigheter, menneskeverd, gitt kvinner likeverd i samfunnet, gitt rett til skolegang og helsetjenester.

Hans Nilsen Hauge har også spilt en sentral rolle i vårt land, og bidro til å skape arbeidsplasser og helsetjenester. Dette er tjenester som har ført Norge og vestlige land framover, i motsetning til mange andre land i anno 2022. .

Uttrykket «ballspill med uskyldige menneskers liv», blir tamt for de fleste av oss, Tidligere kriminelle i organisasjonen vår ler litt av det hele. Barn er uskyldige, voksne må ta konsekvenser av sine valg. Konsekvenser trenger ikke alltid å være straff i form av fengselsstraff. Det er her det alltid skjener ut i debatten. For ordet straff høres så forferdelig ut. Straff kan sidestilles med konsekvens, slik er det med alt her i livet.

Juridiske konsekvenser er nødvendige og har vist seg å ha en forebyggende virkning da rus blant unge i Norge har vært lav i forhold til land som har avkriminalisert rus.

Ja, det er mennesker i rus som ikke begår kriminelle straffbare handlinger, men det er også personer i ruspåvirket tilstand som begår overgrep, mishandling av andre, skyldige så vel som uskyldige, ran og andre grove overtredelser.

Hva med disse handlingene? Hva om politiet forhindrer flere grove overtredelser fordi vedkommende blir ransaket på gata? Hva om politiet stopper en dealer, som kunne ha gitt en dødelig overdose til din datter, venn eller far?

Vi har møtt utallige skjebner som har lidd under gjenger og andre dealeres voldelige hånd. Personer som ruser seg døden nær i håp om å unngå gjengjeldelse og straff fra rusbaroner. Hvor mange kvinner og gutter blir ikke voldtatt i dette miljøet, får fingre kappet av og har store psykiske skader etter dette? Vi har møtt mange av dem. Skal vi bare gi fri tilgang for gjengmiljøer fra Europa til å herje fritt i vårt samfunn?

Rus gir ringvirkninger i samfunnet, enten vi liker det eller ikke.

Vi er enige med KrFs ruspolitikk og takker for at de er så tydelig på at bruk og besittelse bør få konsekvenser. Vi støtter at verktøyene som politiet har for ransaking består, og at de ikke må nøytraliseres i det offentlige rom slik de har blitt den siste tiden. De trenger respekt og støtte for en svært krevende jobb.

Sibe og Ovnerud skriver at på grunn av de 324 dødelige overdosene i fjor, så har de bevis for at straff ikke gir bedre helse. De tar skammelig feil. Det er tilgangen til rusmidler som gir overdoser, ikke juridiske konsekvenser.

Estland avkriminaliserte rusmisbruk samtidig som Portugal, og der er antallet overdosedødsfall skyhøyt. Det å gi rusmiljøet lettere tilgang på rusmidler hindrer ikke overdoser. Det være seg lekkasje fra LAR, opiater fra lege, heroin og metadon. Det forsvinner ikke ved en avkriminalisering. Mange fikk nettopp tilbake livet og erfarte rusfrihet etter en reaksjon og juridisk konsekvens.

Hvor mange land i verden kan skilte med at de har kriminalomsorg? Vi har personlig fulgt opp individer fra andre land, som gråt i takknemlighet for omsorgen og oppfølgingen de fikk av politiet i Norge, selv om de hadde gjort feil og kriminalitet i rus.

Politiet bærer ansvar for å forhindre mer rus i gatene, herav personer som under sterk ruspåvirkning kan utgjøre en fare for seg selv og andre. En dose i feil hender, kan gi overdose og død. Vi trenger alle politiets innsats for mindre dødelig rus på gatene, og de må ha rammevilkår og støtte for nettopp å gjøre dette.

Om politiet ikke avdekker rusmidler, kan det medføre at flere unge og eldre begynner å bruke rusmidler. Politiet må fortsatt ha muligheten til å avdekke besittelse og bruk ved kontroll. Beskyttelsesfaktorer for ungdom er tydelige forventninger, myndig foreldreatferd med varme, struktur og rammer. Vi trenger et samfunn som viser til tydelige forventninger og gir gode rammer som vil beskytte, ikke tilrettelegge for økt rusbruk.

Vi tenker at både alternativ soning og rustesting sammen med oppfølging for ungdom er en god løsning. Det har vist seg å ha effekt – les Tiur-rapporten.

Fredrikstad blad meldte 27. juni om en 17-årings millioninntjening på hasjsalg. Fosse, leder for forebyggende avsnitt i Fredrikstad politistasjon, sa at «før var det ungdom som begikk kriminalitet, 16 og 17 år. Det er veldig bekymringsfullt at de er så unge».

Ved en avkriminalisering vil unge bli utnyttet enda mer. Nødvendige juridiske konsekvenser bidrar til å holde bruken nede, og vil også holde etablerte misbrukere og internasjonale nettverk tilbake hva bruk og salg angår. Det viser også all erfaring.

Forbrytere som blir dømt til fengsel gjør langt færre kriminelle handlinger i framtiden og kommer raskere inn i arbeidslivet. Det viser en studie ledet fra Universitetet i Bergen.

Vår erfaring med mange brukere, er nettopp at konsekvenser, men også paragraf 12-soning, lenkesoning og alternative straffereaksjoner har god effekt.

Dødelige doser med rus blir også injisert av personer på andre personer i rusmiljøet. Dette er til tider et svært brutalt miljø innad. Det er sårbare mennesker som trenger hjelp, men vi kan ikke ha lovverk som tillater store dødelige doser. Vi må gi mennesker hjelp, ikke mer rusmidler.

Det er klar sammenheng mellom økt tilgang på cannabisstoffer og økt forekomst av psykiske lidelser. I Sør-Rogaland er det 20–25 nye personer hvert år som helt unødvendig får psykoselidelser fordi de bruker disse ulovlige stoffene. Om tilgangen øker, vil tallet øke. Professor Johannessen, UIS, sier at internasjonal statistikk viser at liberalisering gir økt forbruk.

Mange fagfolk gikk også ut og advarte imot den foreslåtte Rusreformen, nettopp på grunn av faren ved økning av bruk.

Mulighet for å gi hjelp gjennom alternative straffereaksjoner og behandling er mulig innenfor dagens lovverk, og kan praktiseres uten at store mengder narkotika blir avkriminalisert. Vi må slutte å si at straff skader. Vi må begynne å si at rus skader på alle nivåer i samfunnet; individet, familien og befolkningen.