Straff er et gode

Å ilegge en person straff, sies ofte å være et onde. Det er på mange måter riktig. Vi som samfunn bruker ulike straffesanksjoner for å vise lovovertrederen at utvist atferd ikke er ønskelig og må få negative konsekvenser. Ved å ilegge en gjerningsperson straff, håper vi at atferden ikke skal gjenta seg og at personen både soner og forsoner seg for lovbruddet og sin skyld.

Jeg mener det ikke er grunn til å alltid omtale straff som et onde som vi påfører et menneske. Særlig hvis vi tar hele formålet med straff i betraktning. Vi ønsker jo at gjerningspersonen skal korrigeres slik at personen videre kan leve et harmonisk og lovlydig liv. Særlig gjør dette seg gjeldende når tematikken omhandler kriminell lavalder.

Dagens kriminelle lavalder på 15 år er for høy. Gitt de siste årenes utvikling i ungdomskriminalitet, bør vi som samfunn nedjustere den kriminelle lavalderes til 13 år. Argumentene for å gjøre dette er mange, men ett argument med særlig tyngde er hvordan unge personer bevisst blir rekruttert inn i den kriminelle verdenen, hvor de utnyttes grovt av bakmenn som ser seg tjent på å involvere unge under kriminell lavalder til sin virksomhet.