Stråmenn og polariserende om woke

«Hva er det «antiwoke»-aktivister egentlig er redde for? Er det tanken om et samfunn fritt for rasisme som skremmer dem? Synes de det er for utfordrende om funksjonshemmede fikk samme rettigheter som resten av befolkningen? Frykter de et samfunn der skeive mennesker kan leve livet sitt i fred og trygghet?»

Disse spørsmålene stiller Simen Bondevik i VG i går. I en artikkel med overskriften «Jeg er woke og stolt av det!»

Det er en artikkel som illustrerer hvor ødeleggende – ja, direkte polariserende – det er å lage stråmenn, altså fremstille meningsmotstanderes ståsted på en helt fortegnet og feilaktig måte.

Jeg tror ikke Simen Bondevik er dum. Og derfor er jeg sikker på at han er klar over at svært få, om noen, av de som er kritiske til «woke» er negative til et samfunn uten rasisme, der funksjonshemmede har samme rettigheter som andre eller skeive unngår å hets og trakassering.

Så hvorfor velger han likevel å formulere seg slik? Det lurer jeg oppriktig på.

Grunnen til at mange er skeptiske til «woke» (som kan oversettes med å være «våken) er at resultatet iblant blir kansellering – altså at folk mister jobb/scene/oppdrag fordi de har sagt noe som med mer eller mindre god grunn (og for ofte er grunnen lite god) tolkes som rasistisk, homofobisk, transfobisk eller noe tilsvarende.

«Selvsagt kan fenomener som kansellering ha negative konsekvenser», skriver Bondevik.

Og det er alt han skriver om den faktiske årsaken til at så mange er kritiske til «woke». Nettopp derfor blir innlegget et slags rop i et ekkokammer hvor skikkelig argumentasjon er unødvendig, men det er akseptabelt å beskylde meningsmotstandere for noe de åpenbart ikke mener.

Innlegget ble først publisert på Espen Ottosens facebookside.