Strategi mot antisemittisme
Det ville være et godt grep å lovfeste en årlig markering av Holocaustdagen i skolen, skriver Dagen på lederplass.
Stortings flertalletvraker KrFs handlingsplan mot antisemittisme, fordi de heller vil ta kampen mot jødehatet på andre måter. Dette er en beslutning som forplikter.
Regjeringen og deres støttespillere i saken bør holdes i ørene, for å sikre at løftet om å ta kampen på «andre måter» ikke ender med at den blir nedprioritert.
Man skulle tro at generelt høyere utdanningsnivå i befolkningen og massiv tilgang på informasjon hadde svekket grunnlaget for konspirasjonsteorier generelt og antisemittisme spesielt.
Slik har det, som vi vet, ikke gått. Antisemittismen har vist seg seig å utrydde. Derfor trenger vi gode strategier for hvordan vi skal gripe uvesenet an.
Antisemittismen dukker særlig opp i krevende tider, når enkelte grupper har behov for en syndebukk. Dette har vi de siste ukene sett eksempler på i Ukraina, der flere parter i konflikten skylder på jødene.
Høyreekstreme hevder at jødene står i ledtog med Russland, mens russere påstår at jødene står bak revolusjonen og president Janukovitsjs fall. En rekke angrep på synagoger skaper nå frykt i det minkende jødiske samfunnet i Ukraina.
Også i Ungarn, der det antisemittiske Jobbik-partiet har vokst seg sterkt ved å spille på høyreekstreme holdninger, hersker det frykt blant jødene. Hele 90 prosent av de ungarske jødene opplever at antisemittisme er et «stort» eller «ganske stort» problem. Dette kom frem i en stor undersøkelse utført blant europeiske jøder i fjor.
I samme undersøkelse kom det frem at nesten en tredel av Europas jøder har vurdert å emigrere, fordi de ikke lenger føler seg trygge i landene de bor i. Respondentene meldte om en tydelig økning i antisemittisme i Europa. Den økonomiske krisen, fordommer som er vanskelige å utrydde og stadig flere Israel-fiendtlige muslimske innvandrere er mulige forklaringer på økningen.
Heller ikke her til lands kommer vi klar av antisemittismens brune gift. Dette ble ettertrykkelig dokumentert i Holocaust-senterets undersøkelse i 2012.
Visst er tilstanden verre i land som Ungarn og Polen, Italia og Spania. Men det er nedslående at 9,7 prosent nordmenn føler antipati mot jøder og at 19 prosent er enige i påstanden «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser.» Dette er eksempler på holdninger vi trenger å ta et oppgjør med.
Derfor kunne en handlingsplan av den typen KrF foreslår, ha stor verdi. Vi kunne for eksempel absolutt trengt økt kunnskap om Holocaust blant norske lærere, og det ville være et godt grep å lovfeste en årlig markering av Holocaust-dagen i skolen.
Vi tror barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne er oppriktig når hun sier at hun deler KrFs bekymring over at jøder i Norge opplever diskriminering og antisemittisme.
Og hun har selvsagt rett i at antisemittisme må sees i sammenheng med annen diskriminering.
Det er bra at regjeringen arbeider med å bedre diskrimineringsvernet og forebygge radikalisering og ekstremisme. Men det er likevel behov for en strategi som adresserer antisemittisme spesielt, fordi dette feltet byr på særlige utfordringer - også i Norge.