AKTIV: Jeg snakket til meg selv. Jeg kjente jeg trengte å høre det. Og jeg snakket til unge ledere. Etterpå rant tårene. En ung jente på 18 snakket om hvordan hun følte presset til å være aktiv, skriver Kristian Lande. illustrasjonsfoto: scandinavian stockphoto
Stressede oljebarn
Jeg lurer på om vi er en forvirret generasjon som desperat prøver å døyve uroen med latskapens spising av kremen på kaka. Som desperat trenger å innse at huset er bygd på sandgrunn, at vi trenger å omvende oss og begynne på nytt, skriver Kristian Lande.
Det er noe jeg har gått og fundert på de siste dagene:
Jeg har en sånn underlig fornemmelse av at min besteforeldregenerasjon jobbet hardere, men samtidig var mindre stresset. Mindre utbrent. Hvorfor er det slik? Og hvordan utfordrer det oss som kirke?
Hvorfor går vi rundt og kjenner oss dratt i alle mulige retninger. Må det, må få ferdig den, må besøke han, må få ordnet det, må få fikset det, må, må, må... Samtidig er vi oljebarn. Vi surfer rundt på toppen av verdenspyramiden. De rikeste av de rikeste.
