Debatt
ANNERLEDES: Noen menigheter ønsker at gudstjenesten deres skal være noe annerledes enn det som vedtatt for Dnk. Da må de søke biskopen om tillatelse til forandringene, skriver Edvard Skaar.
Gorm Kallestad / NTB / NPK
Striden om liturgien
«Hva skal det bli av kirken vår om ti år?» Ekteparet jeg snakket med var ganske opprørte over konflikten mellom noen menigheter i Stavanger-området og biskopen der. Selv om de er i 70-årene, støttet de at menighetene med yngre folk skal få ha gudstjenester slik som de ønsker.
«De samler jo fulle kirker med unge og barnefamilier. Da er det naturlig at gudstjenesten legges opp så det passer dem. Ellers vil de nok ikke fortsette i kirken», mente hun. Mannen fulgte opp: «Det er jo nesten ikke folk i vanlige kirker, og vi som er der, er jo over 60.»
Noen de kjente i en av de aktuelle menighetene, hadde fortalt om forholdene. De syntes at det var urimelig at de ikke skulle få bestemme hvordan de kunne ha gudstjenesten. Barna ble nå tatt så godt hensyn til. Først var det en kort forkynnelse som passet for dem. Så feiret de nattverd sammen før barna gikk til søndagsskolen, og presten holdt preken for de voksne. Det fungerte så bra, hevdet de.