For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

ANNERLEDES: Noen menigheter ønsker at gudstjenesten deres skal være noe annerledes enn det som vedtatt for Dnk. Da må de søke biskopen om tillatelse til forandringene, skriver Edvard Skaar.

Striden om liturgien

Publisert Sist oppdatert

«Hva skal det bli av kirken vår om ti år?» Ekteparet jeg snakket med var ganske opprørte over konflikten mellom noen menigheter i Stavanger-området og biskopen der. Selv om de er i 70-årene, støttet de at menighetene med yngre folk skal få ha gudstjenester slik som de ønsker.

«De samler jo fulle kirker med unge og barnefamilier. Da er det naturlig at gudstjenesten legges opp så det passer dem. Ellers vil de nok ikke fortsette i kirken», mente hun. Mannen fulgte opp: «Det er jo nesten ikke folk i vanlige kirker, og vi som er der, er jo over 60.»

Noen de kjente i en av de aktuelle menighetene, hadde fortalt om forholdene. De syntes at det var urimelig at de ikke skulle få bestemme hvordan de kunne ha gudstjenesten. Barna ble nå tatt så godt hensyn til. Først var det en kort forkynnelse som passet for dem. Så feiret de nattverd sammen før barna gikk til søndagsskolen, og presten holdt preken for de voksne. Det fungerte så bra, hevdet de.

Powered by Labrador CMS