Studentenes tro er sakte på vei ut av skapet

Fredag kveld lanserte Laget den nye Studentundersøkelsen, fem år etter den forrige. I 2019 vakte det en viss oppsikt at hele 90 prosent av de spurte studentene mener at kristne studenter lever med troen i skapet.

Noen av grunnene var at man ikke vil støte andre, at man ikke vet hvordan man skal snakke om troen og at man frykter å bli assosiert med ekstreme holdninger.

I årets undersøkelse svarer 85 prosent det samme. Men hele 97 prosent mener at troen ikke bør være en privatsak. Dermed er det et stort spenn mellom hvordan studentene mener ting burde være, og hvordan de er.

Over 70 prosent av de spurte opplever at menigheten deres oppfordrer dem til å dele troen, men kun drøyt 30 prosent føler seg utrustet til det. Når vi skal fortolke disse tallene er det viktig å huske at de som svarer her er folk som er over gjennomsnittlig kirkelig aktive.

De er med andre ord ikke fremmede for verken bibellesning eller kristen forkynnelse. Likevel opplever de seg altså ikke tilstrekkelig beredt til å snakke om troen sin.

De sier kanskje først og fremst noe om endringer i omgivelsene, eller at den opplevde åndelige avstanden mellom disse studentene og deres medstudenter er større.

Disse studentene har erfaring med å ta til seg kunnskap. Men de lever i en tid hvor avstanden mellom det de lærer i kirken og det de møter på skoler og studiesteder er større enn før. Da blir det mindre holdbart å komme med oppfordringer til å dele evangeliet uten samtidig å utstyre studentene med kunnskap og forståelse av både Bibelen og samtiden.

Men likevel: I en panelsamtale lørdag formiddag utfordret studentpastor Isak Gilde i Norkirken Trondheim Salem denne virkelighetsopplevelsen. Han mener det er frimodigheten det skorter på, og hevdet at ni av ti studenter er mye mer utrustet enn de selv tror.

– De trenger hjelp til å se at de har mer enn nok, sa han. Det er en interessant betraktning fra en som har mye med målgruppen å gjøre i sitt daglige arbeid.

Det som slo meg aller mest da jeg satt i Norkirkens lokaler da undersøkelsen ble presentert fredag kveld, var et vi her står overfor en gruppe i samfunnet som skiller seg mer og mer fra den antatte majoriteten. Det er oppløftende og utfordrende på samme tid.

Det er positivt fordi den kristne troen og det kristne fellesskapet utgjør en stor del av livene til disse studentene. Det er positivt fordi de forteller om økt interesse for bønn og bibellesning.

Samtidig ser det ut som mange strever med å finne egnede rom og et egnet språk for troen i hverdagslivet blant ikke-troende medstudenter og venner.

Det sier antakelig noe om endringer i forventninger til omgivelsene. Altså om overgangen til et mer sekulært og mindre kristent samfunn.

Det å oppleve nedsettende kommentarer om tro og om troende personer fra både medstudenter, og ikke minst fra forelesere, bidrar til å forsterke fremmedgjøringen. Det er grunn til å undersøke nærmere hvilket omfang slike kommentarer har, ikke minst fra offentlig ansatte lærere.

Det ser ut for at færre enn før mener troen er privat. Akkurat det funnet bærer kanskje bud om at den økte åpenheten for religion og åndelighet faktisk gjør seg gjeldende.

Man kan ikke forvente at det å snakke åpent om kristen tro i den norske offentligheten bare skal bli møtt med støtte og sympati.

Flesteparten av dagens studenter er født i årene rundt årtusenskiftet. Det betyr at de har vokst opp i et samfunn som endrer seg raskere enn både foreldrene og besteforeldrene deres gjorde.

En ting er hva de mener i konkrete spørsmål. Noe annet, og mer grunnleggende, er hvordan de opplever det å leve som en kristen i Norge.

Da Dagen omtalte rapporten fredag, kunne vi blant annet lese et tankevekkende sitat fra den 22 år gamle studenten Marthe Halle Lavik. Hun kommer fra Leknes nord for Bergen og er på vei til å bli lærer.

«Hvis du har en konservativ teologi, kan folk fort tenke at du er hatefull. Jeg er redd de skal trekke den konklusjonen», sier hun. Assosiasjonen mellom det å være konservativ og å bli oppfattet som hatefull var neppe like opplagt da hennes foreldregenerasjon var studenter.

Men for Lavik, og for flere andre i hennes generasjon, er den reell nok. En av fire av dem som har svart på Lagets undersøkelse lever med denne frykten. Tallet er 11 prosentpoeng høyere enn ved forrige undersøkelse i 2019. Frykten for å støte andre er også økende.

I tillegg verdt å merke seg at 34 prosent nøler med å snakke om troen sin fordi de antar at den andre ikke ønsker å høre om det. Denne bevisstheten kjenner jeg igjen helt fra min egen barndom. Jeg kan egentlig ikke svare på hvor den kommer fra, den har bare alltid vært der.

Da blir det et ironisk poeng i undersøkelsen at samtalen om tro ofte blir initiert av den ikke-troende. Det sier jo noe om at det finnes en interesse for tro, i hvert fall hos en del studenter.

– Den kristne studenten er i ferd med å åpne litt opp mot omverdenen, konstaterte Lagets generalsekretær Karl-Johan Kjøde i den nevnte panelsamtalen lørdag.

Det er en god oppsummering, og et forsiktig oppløftende tegn i et ellers litt nedslående bilde av hvor mange kristne studenter som ikke finner det naturlig å snakke åpen om troen sin.