Meninger
SUDAN: Selv om krigen stoppet i dag, vil det ta mange, mange år å bygge opp landet. Derfor kan og må ikke Sudan havne i verdens blindsone. Landet trenger all vår oppmerksomhet, skriver Dagfinn Høybråten.
Andrew McConnell / UNHCR / NTB
Sudan i verdens blindsone
Mens verdens øyne er rettet mot Ukraina, Gaza og Israel, står Sudan i sin verste humanitære krise i nyere historie. Et halvt år etter at kampene startet mellom hæren og Rapid Support Forces, har 5,8 millioner mennesker måttet flykte fra hjemmene sine.
I skyggen av krigen i Ukraina, angrepene i Gaza og Israel, kjemper millioner av sundanesere for sine liv. 25 millioner mennesker trenger akutt nødhjelp. De daglige angrepene på sivile gjør at behovene øker minutt for minutt. Folk mangler alt. Vann, mat, helsehjelp og et sted å bo. De har mistet alt de eier og akkurat nå er det utbrudd av denguefeber, kolera, mpox og polio.
Sudans historie er ikke nådig. Krisene står og har stått i kø. Sultkatastrofer, kriger, klimaendringer, utallige sykdomsutbrudd og fattigdom. Men Sudans historie viser oss også et annet bilde. En grenseløs nestekjærlighet til folk på flukt fra nabolandene. Som et hjerte i Afrika, har Sudan vært nødhavn i mange tiår. Det fikk vi senest se da etiopiere flyktet fra Tigray. Nå er det ikke grenser som må åpnes, men øyne og lommebøker.