Sudan i verdens blindsone

Mens verdens øyne er rettet mot Ukraina, Gaza og Israel, står Sudan i sin verste humanitære krise i nyere historie. Et halvt år etter at kampene startet mellom hæren og Rapid Support Forces, har 5,8 millioner mennesker måttet flykte fra hjemmene sine.

I skyggen av krigen i Ukraina, angrepene i Gaza og Israel, kjemper millioner av sundanesere for sine liv. 25 millioner mennesker trenger akutt nødhjelp. De daglige angrepene på sivile gjør at behovene øker minutt for minutt. Folk mangler alt. Vann, mat, helsehjelp og et sted å bo. De har mistet alt de eier og akkurat nå er det utbrudd av denguefeber, kolera, mpox og polio.

Sudans historie er ikke nådig. Krisene står og har stått i kø. Sultkatastrofer, kriger, klimaendringer, utallige sykdomsutbrudd og fattigdom. Men Sudans historie viser oss også et annet bilde. En grenseløs nestekjærlighet til folk på flukt fra nabolandene. Som et hjerte i Afrika, har Sudan vært nødhavn i mange tiår. Det fikk vi senest se da etiopiere flyktet fra Tigray. Nå er det ikke grenser som må åpnes, men øyne og lommebøker.

Vi må ikke forlate det sudanske folket

Da krigen startet var Sudan allerede mottaksland for over en million flyktninger, og 3,7 millioner mennesker var på flukt innad i eget land.

Ukraina-krigen har tappet bistandsbudsjettet. Krigen i Sudan er et eksempel på land som rammes hardt av den pågående krigen. Mangel på korn, matolje og drivstoff, er direkte konsekvenser. Situasjonen i Gaza og Israel de siste ukene gjør at kampen om krona hardner til.

To ganger har Stortinget gitt regjeringen et klart signal om at en prosent til bistand er viktig. Statsbudsjettet som ble lagt fram, viste at det mangler 3,1 milliarder kroner for å oppnå målet om en prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand. Kutt i bistand gjør at land som Sudan rammes ekstra hardt.

Halvparten av befolkningen trenger nødhjelp

Krigen har ødelagt hjem, avlinger, helsetjenester, sykehus, skoler og arbeidsplasser. Våre kollegaer og partnere forteller hjerteskjærende historier fra bakken. Jenter har ikke bind, det er ikke mulig å vaske seg og de har ikke tilgang til mat. Det som står igjen av skoler, brukes som husly for utallige familier. Mat de har dyrket og som de skulle høste nå, er borte. Nødlagrene er for lengst tomme og matmangelen øker dag for dag.

Kirkens Nødhjelp har stått med sundaneserne i over 50 år og vi gir oss ikke nå, selv om det er tøffe tak. Takket være våre heroiske ansatte og partnere, har vi trappet opp arbeidet vårt. Vi deler ut hygieneartikler, forebygger sykdommer og bistår med kontantutdeling.

Selv om våre kollegaer og partnere selv er ofre for krigen; de har mistet flere av sine kjære og alt de eier, jobber de hver dag for at deres landsmenn skal få en bedre hverdag. Takket være dem, kan vi nå fram med nødhjelp.

Tro må ha en plass i ny Afrika-strategi

Både i Sør-Sudan og i Tsjad har vi nå respons til flyktningene som kommer fra Sudan. Men vi når kun toppen av isfjellet. Selv om krigen stoppet i dag, vil det ta mange, mange år å bygge opp landet. Derfor kan og må ikke Sudan havne i verdens blindsone. Landet trenger all vår oppmerksomhet, spesielt må dette bli synlig gjennom at Stortinget sørger for en prosent til bistand.

Både Norge og det internasjonale samfunnet har et ansvar for å hjelpe Sudan, som selv har hjulpet så mange. Vi kan ikke vende blikket bort fra en humanitær krise som vil endre Afrika for alltid. Ringvirkningene av krigen har allerede satt sitt preg på kontinentet, nå må vi gjøre det vi kan for å stoppe en ytterligere eskalering.

Stadig nye områder er under angrep. Nå må det mobiliseres for våpenhvile og nødhjelp til dem som trenger det mest.