Svakt frammøte til NLAs lærerutdanninger, men det er «von i hangande snøre»

Søkertallene til grunnskolelærerutdanning sank i år dramatisk, med en nedgang i antall såkalte førstevalgsøkere på 22 prosent for utdanningene for trinn 1–7, og på hele 35 prosent på utdanningene for trinn 5–10.

Med utgangspunkt i søkertallene til NLAs tilbud, to i Bergen og to i Oslo, anslo jeg i mai (Dagen 5.5.) et frammøte på 10 + 9 i Bergen, og 13 + 13 i Oslo.

Nå foreligger de offisielle tallene for frammøtet i august. For landet som helhet har Direktoratet for høyere utdanning oppgitt tall som viser at 36 prosent av studieplassene sto tomme på utdanningene for trinn 1–7; det tilsvarende tallet for utdanningen for trinn 5–10 var 42.

For NLAs vedkommende viste det seg at mitt anslag fra mai var ganske godt: Det møtte faktisk 19 i Bergen, men med en noe annen fordeling mellom de to tilbudene; bare sju til utdanningen for trinn 1–7, men 12 til utdanningen for trinn 5–10.

I Oslo var imidlertid frammøtet nesten 40 prosent lavere enn anslått, det møtte bare 8 + 8.

Andelen ledige plasser er begge steder svært høyt; 80–91 prosent av plassene står tomme.

Lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge har også store problemer. Nesten alle tilbud der har langt flere ledige plasser enn landsgjennomsnittene. For GLU 1–7 er 60–70 prosent av plassene ledige; i Alta likevel bare 48 prosent. Ett tilbud, på Senja, ligger nær landsgjennomsnittet, med 37 prosent. Hva angår GLU 5–10 er 60–80 prosent av plassene ledige, med ett unntak, Nesna, hvor tallet er 27 prosent.

Det framgår at NLAs tall er enda svakere enn tallene fra Nord-Norge.

NLA er ei einsleg svale i høgskulesektoren

Trøsten er at det foreligger et forslag fra et offentlig utvalg om å fjerne opptakskravene til lærerutdanning. Disse innebærer egentlig en rasjonering av lærere, en rasjonering som ikke kan opprettholdes når søkningen til utdanningene svekkes. Endres kravene, vil både lærerutdanningene i nord og ved NLA ha et vesentlig bedre håp om å fylle flere studieplasser. Og sjansene for at det kan skje, er til stede:

Statsråden sa til nettavisen Khrono 20.9., med referanse til forslagene fra utvalget, som har sett på samtlige krav for opptak til høyere utdanning: «Det er for tidlig å konkludere her, men ett av forslagene de kommer med, nemlig at man skal fjerne karakterkravene fra utdanning er et forslag vi er nødt til å se nøye på. Dette er jo også noe jeg får mange tilbakemeldinger på […].»

NLA-debatten er blitt en pensjonist-trefning – hvor er de ansatte og styret?

For de fleste av utvalgets forslag er det slik at det må være lange overgangsordninger, av hensyn til elever i videregående skole som har innrettet seg etter gjeldende opptakskrav. Men dette hensynet er ikke relevant når det gjelder å fjerne kravene for lærerutdanningene. Denne endringen kan iverksettes allerede fra opptaket neste år. Da vil flere plasser fylles opp.