Svaret på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa ligger utenfor EU

USAs nye tilnærming til krigen i Ukraina under president Trump har reist store og prinsipielle spørsmål om Norge og Europas sikkerhetspolitikk. Når Ukraina og resten av Europa ser ut til å bli holdt utenfor fredsforhandlinger, har flere tatt til orde for at Norge nå må bli medlem av EU for å kunne ivareta vår sikkerhet. Påstanden er at en inntreden i unionen er den eneste måten Norge kan være med på en ny europeisk forsvarspolitisk konsolidering.

Nei til EU ønsker som alltid en debatt om norsk EU-medlemskap velkommen. Flere ting tyder derimot på at norsk medlemskap ikke er svaret på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Norge har mye å spille på opp mot våre allierte allerede i forsvarspolitikken. Vi har etablerte forsvarsrelasjoner gjennom Nato og med våre nordiske naboer. I fjor inngikk Norge en avtale om forsvarssamarbeid med EU og i forrige uke en ny avtale med Storbritannia om forsvar. Det er heller ikke mye som tyder på at europeiske lederes svar på denne situasjonen først og fremst vil ligge innenfor EUs rammer.

Spørsmålet ses i sammenheng med diskusjoner om å danne en europeisk hær og å legge EU-medlemmenes forsvarspolitikk under unionens vinger. Slike diskusjoner har eksistert lenge, og de siste årene har særlig Frankrikes president Emmanuel Macron tatt til orde dette. Like fullt har han nå reorientert seg. I stedet for å se mot Brussel, har han tatt et nytt initiativ overfor sine allierte i de europeiske hovedstedene for å diskutere situasjonen i Ukraina og en framtid der Europa ikke lenger er avhengig av USA i sikkerhetspolitikken. Storbritannia er et toneangivende land både for Europas forsvar og i kontakten med USA, og er som kjent utenfor EU. Foruten Storbritannia deltar også Norge, Island og Canada nå i Macrons initiativ.