Debatt
Svartmaling av Trump i Dagen
Jeg har sett på det Dagen skriver om Donald Trump, bl.a. redaktørens leder 20. oktober. Dessuten er jo Per Bergene Holm 1/11 og Hans Jakob Winsnes 2/11 kommet til med noen ulike synspunkter – henholdsvis relativt negative og positive karakteristikker av den forhenværende presidenten.
Da jeg for snart et år siden rykket ut til forsvar for Trump i Dagen, var det jo i det store og hele Franklin Grahams positive uttalelser om Trump som utgjorde essensen i det som kom fram i min artikkel: Det var den realpolitiske virkelighet som jeg mener var styrken i Franklins framstilling av presidenten, og som jeg tok til inntekt i min omtale av Trump.
Annonse
Selve problemet for avisen i denne saken synes imidlertid å være den samme som før: Man overser viktige positive moment som Trumps særegne, men gjerne noe uvanlige embetsførsel som president:
Hans mer direkte pro-life engasjement mot liberal abortpraksis endog i forhold til tidligere republikanske presidenter som Bush og Reagan, utnevnelsen av hele tre konservative høyesterettsdommere, (og ikke bare én, som Bergene Holm nevner), frigivelsen av den amerikanske pastoren Andrew Brunsons gjennom presidentens meget sterke initiativ, for øvrig en forkorting av et ellers meget tøft opphold i tyrkisk fengsel sannsynligvis pga. dennes evangelieforkynnelse i en årrekke.
En legger strenge åndelige mål på det verdslige styresettet.
Videre presidentens vellykkede fredsinitiativ i Midtøsten, dvs. til forsoning mellom arabere og israelere, og han startet jo dessuten ingen krig, i motsetning til Putin, opprettet en god forbindelse med Nord-Korea, og hjemme skaffet han mange nye arbeidsplasser for egne borgere og sikret grensen i sør mot lovløse inntrengere osv.
Flere andre momenter nevner Graham i Trumps favør som jeg tok med i forrige artikkel.
Jeg ble imidlertid litt overrasket over bibelskolerektor Bergene Holm sin noe skeptiske uttalelse om noenlunde samme tema per 1/11, som hovedsakelig gikk i samme spor som hos redaktøren, han som jo alltid ellers stiller med solide teologiske innlegg i Dagen!
Jeg spør meg derfor om redaktør Selbekks og Bergene Holms nylige og nokså spesielle framstilling minner om det som de gamle retoriske latinere betegnet med stikkordet «vituperatio» dvs. «svartmaling.»
Eller i det minste regimentsblanding? En legger strenge åndelige mål på det verdslige styresettet.
At noe slikt nokså tendensiøst fra redaksjonens side dukker opp igjen i lederen per 20/10, er mulig å forstå ut fra Selbekks heller uforbeholdne støtte i valgkampene til Hillary Clinton i 2016 og til Joe Biden i 2020. Denne siste tillater jo f.eks. provosert abort fram til fødselsøyeblikket. Men dette og andre viktige moment, jf. ovenfor, synes stort sett å komme «under radaren» hos de to nevnte kritikerne.
Annonse
Jeg minnes generalsekretær Tormod Vågen som jeg fikk lytte til i to år regelmessig (1965–67) på Fjellhaug Misjonsskole, og som ofte kom inn på amerikansk kirkeliv, og sluttet gjerne med følgende spissformulering:
«Du kan seia kva du vil om amerikansk kyrkjeliv, og alt det du då seier, vil kunne vera sant.»
Mitt hovedspørsmål til deg, redaktør Selbekk, blir derfor: Kan man ikke gjøre det samme vidtfavnende synspunktet gjeldende også overfor amerikansk politikk? I så fall tillater jeg meg å etterlyse mer toleranse overfor andre lands politikere/politikk enn det som har kommet fram i lederen 20/10 – og i innlegget 1/11.
