Debatt
Svekket demokrati i kirken
Det synes som om kirken beveger seg i en retning med dramatiske konsekvenser uten at noen bryr seg om det. Kirkerådet har nylig sendt ut en høring om rammer for kirkevalget. Hovedfokus i høringen er digitale valg, valgtekniske spørsmål og økonomi. Som et punkt i en rekke forslag blir det foreslått å avvikle Nominasjonskomitéens liste ved neste kirkevalg.
Kirkerådet foreslår at bare såkalte selvstendige lister som representerer organiserte kirkepolitiske grupperinger skal kunne fremme lister med kandidater for valg til bispedømmeråd og Kirkemøte. Alle listene skal inn i samme fold høres det ut som. .
Annonse
Hvis Kirkemøtet vedtar forslaget vil menighetene miste sin mulighet til å fremme kandidater til bispedømmeråd og Kirkemøte. Det vil si at soknet utelukkes fra representasjon i kirkens overordnede styringsorganer.
Soknet kirkens hovedarena, der kirkens aktiviteter og liv skjer, er i dagens valgordning representert ved menighetsrådene. Men Kirkerådet vil ta fra menighetsrådene mulighet til å fremme egne kandidater slik de i dag gjør det til Nominasjonskomitéens liste, og dermed også foreslå personer som er aktive i deres lokale kirke.
Derimot vil Kirkerådet ifølge høringsnotatet at både prestene og de øvrige ansatte i kirken fortsatt skal kunne velge sine egne representanter til bispedømmeråd og Kirkemøte! De to sistnevnte gruppene har i dag 22 medlemmer i Kirkemøtet.
De såkalte «selvstendige» listene som Kirkerådet vil skal velge de leke representantene til kirken er i dagens kirkelandskap Bønnelista, Frimodig kirke og Åpen folkekirke. Disse er hva jeg vil kalle kirkepolitiske partier. De har få medlemmer og kandidatene som er satt opp på deres lister stiller følgelig til valg på vegne av en marginal andel av medlemmene i kirken.
Man må kunne gå ut fra at kandidatene på disse listene, kommer fra et smalere sjikt av kirkens medlemsmasse. Kirkerådets forslag innebærer således at bare en liten «kirkepolitisk elite» og de ansatte skal være representert i kirkens overordnede styringsorganer. Den store hop av kirkemedlemmer, representert gjennom forslagsretten fra demokratisk valgte menighetsråd, skal holdes utenfor!
Ved kirkevalget i 2023 fikk Nominasjonskomitéens liste 26 mandater av de 77 leke rådsrepresentanter i Kirkemøtet. Det er for å si det mildt et «frimodig» forslag å ville utelukke en velgergruppe som i dag er representert ved en tredjepart av de leke medlemmene i Kirkemøtet, fra fremtidig representasjon i kirkens overordnede organer.
De som vil «vinne» på dette er de kirkepolitiske partiene. Ved sist valg fikk Åpen folkekirke 36 mandat, Bønnelista fikk 10 mandat og Frimodig kirke 7 mandat. Det er lett å se at et valg uten Nominasjonskomitéens liste vil kunne gi store forskyvninger i sammensetning og maktfordeling i Kirkemøtet.
Jeg tror at å kutte nominasjonskomiteens liste vil føre til en mandatfordeling med en enda skarpere blokkdeling og polarisering i kirken. Er det dette man ønsker i en tid hvor kirken står overfor enorme utfordringer når det gjelder fremtidig deltakelse og tilslutning? Forslaget vil dessuten utelukke viktige stemmer som representerer soknenivået i bispedømmerådene.
Annonse
Det som for øvrig er underlig, er at Kirkerådets forslag om å kutte ut Nominasjonskomitéens liste ikke har motstemmer i høringsnotatet. Nominasjonskomitéens egne representanter i Kirkerådet kan således ikke ha gått imot forslaget. Ser de ikke at de har et ansvar overfor egne velgere, når det gjelder å bevare denne listen?
Mange av kirkens medlemmer, over tredjeparten av velgerne, foretrakk å stemme på Nominasjonskomitéens liste. De ønsket et annet alternativ enn de kirkepolitiske listene. Årsakene til dette kan være flere: De kjenner kanskje lite til de kirkepolitiske partiene, eller de liker ikke den økte kirkepolitiske polariseringen disse listene innebærer. Sist, men ikke minst de vil heller stemme på en liste med kandidater foreslått av menighetene, og med større muligheter for å gi sin stemme til enkeltpersoner fra lokalmiljøene, som de kjenner og har tillit til.
Hvis velgerne ved neste valg ikke lenger finner Nominasjonskomitéens liste, men bare kirkepolitiske lister, vil med stor sannsynlighet mange la være å stemme. Jeg tror ikke at man kan fjerne en liste som har fått tredjeparten av stemmene uten at valgdeltakelsen går ned!
I sum, Kirkerådets forslag innebærer et skritt mot en mer elite- og ansattstyrt kirke. Man mister bredden av erfaringer og synspunkter nedenfra. Hvorfor skal soknenivået lytte til det som vedtas i overordnede organer hvor de ikke er representert og har reell innflytelse? Dette er en mindre demokratisk kirke! Jeg vil oppfordre alle menighetsråd og alle andre høringsinstanser som er opptatt av demokrati i kirken, til i høringen å stemme for å beholde Nominasjonskomitéens liste.
