Sverige - et verstingland for kristne

Den Wien-baserte organisasjonen The Observatory on Intolerance and Discrimination against Christians in Europe (OIDAC) la i desember frem sin rapport om hatkriminalitet rettet mot kristne i vår egen verdensdel. Instituttet konkluderer med at Sverige er blant de fem landene i Europa der det er er vanskeligst å leve som en kristen.

Forskningen deres viser to hovedtendenser som påvirker livene til europeiske kristne i negativ retning: Sekulær intoleranse og islamsk undertrykkelse.

I Dagens artikkel om undersøkelsen lister instituttets direktør Madeleine Enzlberger opp en rekke dramatiske hendelser som hærverk, antireligiøst motiverte angrep mot kirker og kristne bygninger og hatforbrytelser som har rammet kristne ulike steder i Europa de siste årene.

Sverige blant topp fem i angrep på kristne

Men hun mener at det også skjer en mer snikende utvikling. Det gjelder en type gradvis innskrenking av grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet, religionsfrihet, samvittighetsfrihet, avtalefrihet og foreldrerettigheter. Enzlberger nevner blant annet kristne som blir tvunget til å velge mellom sine moralske verdier og jobben sin, kristne studenter og foredragsholdere som blir kneblet på studiestedene, foreldre som blir utsatt for overdreven statlig innblanding i familielivet og asylsøknader fra kristne flyktninger som blir vilkårlig avvist.

For Sveriges del viser rapporten blant annet til de to jordmødrene Ellinor Grimmark og Linda Steen som begge mistet jobbene sine fordi de av samvittighetsgrunner ikke kunne delta ved abortinngrep. Rapporten påpeker også at ytringsfriheten i Sverige er begrenset på arbeidsplassene, spesielt for journalister, lærere og andre yrkesgrupper.

En person som virkelig har fått merke hvor snevert ytringsrommet i det svenske samfunnet er, er den svensk-norske advokaten Ruth Nordström (45). I nyttårshelgen leste jeg hennes nye bok «Till de utsattas försvar» som gir et rystende innblikk i nettopp de forholdene som den tidligere nevnte rapporten beskriver.

Ruth Nordström er en kvinne med sterke familiebånd til norsk frikirkelighet. Hun er datter av tidligere pastor i Oslo Fullevangeliske Kirke Hans Bratterud og niesen til hele Norges TV-pastor Egil Svartdahl.

På 90-tallet flyttet Ruth Bratterud, som hun da het, til Uppsala i Sverige og giftet seg senere med Mattias Nordström, som har vært en av pastorene i menigheten Livets Ord. For to år siden gikk de begge ut av Livets Ord og inn i Svenska Kyrkans menighet Sankta Clara Kyrka i Stockholm der Mattias Nordström nå arbeider som prest.

Ruth Nordström kunne blitt svensk diplomat etter å ha blitt tatt opp på utenriksdepartementets aspirantkurs. Hun har imidlertid valgt å vie sitt advokatliv til å hjelpe traficking-ofre og kristne konvertitter som ikke får oppholdstillatelse. Men det er hennes innsats for svensk helsepersonells samvittighetsfrihet som har vakt aller størst oppmerksomhet.

For det er nemlig Ruth Nordström som har vært advokaten til de to jordmødrene Ellinor Grimmark og Linda Steen. Og det har hun faktisk fått betale en meget høy pris for. Advokat Nordström har i praksis blitt en persona non grata i store deler av svensk offentlighet.

I boken forteller hun blant annet hvordan en konferanse om trafficking-problematikken til slutt ble innstilt da medarrangørene fant ut at jordmødrenes advokat var involvert i prosjektet. Og fra det svenske hoffet kom det bud om at dronning Silvia, som egentlig skulle få en pris under arrangementet, ikke kunne medvirke likevel. Man kunne ikke risikere å bli assosiert med en person som gjorde noe så forkastelig som å forsvare samvittighetsfriheten til to helseansatte som ikke ville medvirke ved abortinngrep.

– Hvis jeg som offentlig forsvarer hadde representert voldtektsmenn eller mordere, er det ingen som hadde avlyst konferanser som jeg skulle medvirke i, bemerker Ruth Nordstrøm tørt i boken.

«Till de utsattas försvar» har undertittelen «om min match i den svenska åsiktskorridoren». Og hele den velskrevne boken gir et dramatisk innblikk i hvor fiendtlig et samfunn kan utvikle seg til å bli overfor klassiske kristne synspunkter. Det samfunnet vi snakker om, er altså vårt nærmeste naboland.

Dette er en bok som absolutt burde blitt utgitt også på norsk. I tillegg til at forfatteren opprinnelig er norsk så har nå de to jordmødrene som er blant hovedpersonene i boken, fått et slags politisk asyl i Norge. Her kan de nemlig jobbe uten å bli tvunget til å medvirke ved aborter. I Norge er reservasjonsretten innskrevet i abortloven.

Ruth Nordströms bok viser de store forskjellene på Norge og Sverige. Men den minner oss også om hvor Norge risikerer å havne hvis vi ikke står opp for våre grunnleggende rettigheter både som frie mennesker og som kristne.