Swingdans til begjær: Representerer dans «en ånd»?

I Dagen 25. juli reagerer både Dagfinn J. Hansen, Greta Aune Jotun og Oddvar Høgevoll på at NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) har arrangert swingkurs på Ungdommens Landsmøte (UL). For min del reagerer jeg på reaksjonene.

Hansen mener det er «søkt» å sammenligne dans med idrett. Men hvilken rolle spiller det, egentlig?

Er det ikke langt mer søkt å argumentere mot dans med at oksene som trakk paktens ark ble ustyrlige og at Ussa døde?

Videre nevner han Davids harpespill, som hadde makt over Sauls onde ånd. Jaha? Men dette viser jo bare hvilken positiv effekt musikk og dans har på depresjon (som Saul trolig led av)?

Hvis dans «representerer en ånd» kunne vel heller ikke David og Mirjam ha danset av glede, og vi burde vel for lenge siden ha sett uhyggelige konsekvenser av de tallrike dansekursene her i landet.

Jotun spør retorisk om dansen var «til Guds ære, eller egen fornøyelse» og synes å gå i rette med at unge kristne kan «få leke og ha det moro». I så fall må det være en inngrodd misforståelse. Tilbudet om swingdans gjaldt for øvrig deltakere over 22 år. De fikk også tilbud om kaffekurs og fjellklatring. Hvorfor har ingen protestert mot dette?

Arrangerer historias første swingkurs på NLM-festival: – Eg er her for å bli kjend med nye folk

Høgevoll henviser til Bergprekenens «Søk først Guds rike og hans rettferd» og siterer Pauli ord: «Men du skal vera edru i alt det du gjer!» Ja, hadde kurset i swingdans vært kombinert med alkohol eller andre løsslupne aktiviteter, ville det vært enkelt å være enig.

Det gjelder også hvis dette hadde vært et alternativ til forkynnelse og møtevirksomhet, men det var det jo ikke. Det var, ifølge programmet, to møter og flere seminartilbud hver dag, pluss bønn i kapellet.

Det er ikke synd å ha det moro

Jeg er helt enig med Høgevoll at det gjelder «å rettleia ungdomane våre i ei tid som denne», og vi har sikkert mange felles bekymringer for den åndelige utviklingen i landet vårt. Men swingdans er ikke en av disse.