Synderes følelser er blitt viktigere enn å bevare de hellige

Dagen skriver den 12.9.24 en sak basert på en tale Martin Hjellvik har hatt om kirketukt.

Broder Martin påpeker helt korrekt at dette er blitt en akilleshæl for kirken i Norge. Surdeigen har fått lov å virke i de aller fleste sammenhenger. Noen steder har den gjennomsyret hele deigen. Andre steder er prosessen kommet så langt at det synes umulig å stoppe prosessen fra å gjennomsyre resten av deigen.

Slik synes det å ha blitt fordi synderes følelser er viktigere enn å bevare de hellige. Det hjelper ikke at etterkrigsgenerasjonene synes å være preget av en skadelig sterk konflikt-skyhet. Så skal det sies til deres forsvar at balansegangen mellom ydmykhet og tydelighet ikke er en enkel grensedragning.

Samtidig er det vanskelig å komme unna det faktum at mannsidealet har endret seg betraktelig i samfunnet. En god og sterk mann er i dag sett på som giftig. Mannen skal helst oppføre seg som en harmonisk kvinne, mens kvinner som er hardere enn flere menn kunne være, bare er dyktige. Feminismen har forgiftet kirken også.

At kristne menn ikke er blitt oppdratt til å være gode som Kristus, men heller snille, uten kustus, bidrar til trenden.

Det kristne idealet som ingen av oss makter fullt ut, men som likevel bør være det vi strekker oss etter er dette:

Men vær, etter Den Hellige som kalte dere, også dere hellige i all deres ferd. For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. (1 Peter 1, 15-16).

I vårt strev etter dette vil en sann kristen tenke som David gjør i Salme 141:

Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør! La ikke mitt hjerte bli dratt til noe ondt, til å gjøre gudløs gjerning sammen med menn som gjør urett. La meg ikke ete av deres fine retter!

En ønsker å leve hellig og derfor preges man av ydmykhet til å la seg rettlede:

La en rettferdig slå meg i kjærlighet og tukte meg! Det er som olje på hodet, la ikke mitt hode vegre seg! For ennå setter jeg min bønn imot deres onde gjerninger. (Salmene 141, 3-5).

Mange i dag vil ikke ha kirketukt fordi de mangler ønsket om å leve hellig og være i samfunn med andre som kan hjelpe en til å leve hellig.

Kirken skal jo egentlig være de helliges samfunn. Ikke fordi samfunnet er perfekt, men fordi sammen strekker det seg mot å bli fullkomment slik vår himmelske far er fullkommen. (Matteus 5,48)

Denne pastoren vil drive kirketukt – Medlemmer som ikke omvender seg, skal ekskluderes