Syndsforlatelse – kjernen i kristen forkynnelse

Hva handler kristen tro om? Mange forskjellige svar kan gis på det spørsmålet. Påfallende ofte gir dagens forkynnelse inntrykk av at evangeliet først og fremst har et terapeutisk formål: Kristen tro er til for å få oss til å føle oss vel og for å gjøre verden til et bedre sted. Gud er kjærlighet, og bildene av Gud som risikerer å forstyrre eller skremme må derfor fjernes. Guds rike handler om fred, kjærlighet og forståelse. Eller på moderne norsk: bekreftelse, mangfold og toleranse.

Ikke noe av dette er tatt helt ut av løse luften. Men det rimer likevel dårlig med oppsummeringen av evangeliets oppdrag som Det nye testamente gir oss. Der er det nemlig Jesu død, oppstandelse og syndsforlatelse som står i sentrum. «Dette er kjærlighet: ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder», skriver Johannes (1 Joh 4,10). Og Jesus selv gir sine disipler budet: «Omvendelse og syndenes forlatelse skal forkynnes i [mitt] navn for alle folkeslag, fra Jerusalem» (Luk 24,47).

Budskapet om syndenes forlatelse er grunnlaget i tekstene til og med i Det gamle testamente. Faktisk forkynte tempelet i Jerusalem allerede dette budskapet. På vei inn i denne bygningen (og tidligere tabernaklet) passerte man et brennofferalter, hvor prestedømmet ofret på vegne av israelittene. Det er derfor ingen tilfeldighet at de historiske kirkene har hatt for vane å åpne sine gudstjenester med en felles syndsbekjennelse. De gjentar ganske enkelt den åndelige orden som allerede var etablert i det gamle Israel.