Ta påsken tilbake som høytid

Flere nyhetsoppslag de siste ukene har befestet inntrykket av at nordmenn blir stadig mer sekulariserte. «I 2022 var det 154 000 deltakelser på påskegudstjenester, mens det i 2019 var 186 000 deltakelser. Det er en nedgang på 32 000 deltakelser siden før pandemien», meldte Statistisk sentralbyrå denne uken.

At den største kristne høytiden blir kirkelig lavsesong, er mildt sagt tankevekkende.

– Nedgangen i deltakelsen på påskegudstjenester er den samme vi ser for alle gudstjenester totalt sett, men påskegudstjenester har hatt en mindre nedgang sammenliknet med julaftensgudstjenester, sier førstekonsulent Andreas Østhus i Statistisk sentralbyrå i en pressemelding.

For alle gudstjenester totalt har det vært en reduksjon fra 5,2 millioner deltakelser i 2019 til 4,2 millioner deltakelser i 2022. Det er en nedgang på over én million.

Samtidig viser en undersøkelse fra Kifo at 71 prosent av de spurte med muslimsk tilhørighet er helt enig i utsagnet: «Jeg tror at Gud virkelig finnes, og det er jeg ikke i tvil om». Bare 15 prosent av kristne sier det samme, skriver Vårt Land.

Et annet funn er at 46 prosent av norske muslimer sier de ber minst én gang om dagen.

– Norske muslimer er i snitt noe mer religiøse enn norske kristne. Men dette må man se i sammenheng med at mange norske kristne ikke er særskilt religiøse, sier Tore W. Rafoss, forsker ved Kifo, til avisen.

Det er ikke norske muslimers feil at nordmenn som er kristent døpt, ikke tror på Gud. Avkristningen får vi til på egen hånd.

«Som om Gud ikke finnes» var den treffende tittelen på en bok av den svenske forfatteren og åndelige veilederen Magnus Malm for noen år siden. I en kultur der sekulære premisser i økende grad er sett som selvsagt, kan også troende kristne på mange måter bli praktiske ateister. Kristne kan tro på Gud og håpe på evig liv, men livet deres er ikke nødvendigvis lett å skille fra det folk flest lever.

Særlig tankevekkende kan dette være i de kristne høytidene. Det er en ironi at de skandinaviske landene er blant dem i verden som gir innbyggerne mest fri for å markere påske, men at svært få bruker dem på en måte som avspeiler dagenes opprinnelige mening. I de fleste norske kirker og bedehus er det god plass til flere på en vanlig søndag, men enda bedre plass i påsken - hvis det i det hele tatt er gudstjeneste.

I sitt storverk «A Secular Age» peker den canadiske filosofen Charles Taylor på et endret syn på tid som et kjennetegn ved moderniteten. Det han kaller «higher times» blir avskaffet. Men som en norsk kirkeleder så slående uttrykte det: Når alle dager blir like, blir også alle dager like grå.

Mange nordmenn vil protestere mot at skiturer på silkeføre, båtpuss eller en storbytur til kontinentet er en grå hverdag. Tvert imot gir dette kjærkommen avveksling og påfyll til hverdagen. Men fra et kristent perspektiv blir en påske uten fordypning i Jesu siste dager, død og oppstandelse, åndelig fattig samme hvor trivelig den ellers måtte være.

Det er viktig at troende kristne tar aktive valg for å gi påskedramaet den plassen det fortjener og som vi trenger at det har. Påskens bibeltekster og sanger bærer en rikdom som vi aldri blir ferdige med å grunne på.

Når samtidskulturen ikke gir oss hjelp til å ta dette inn over oss, trenger vi gode eksempler og inspirasjon fra hverandre for å gjøre det. Kristnes gjenoppdagelse av påsken vil være avgjørende for å overlevere troen på Jesus Kristus til kommende generasjoner.