Ta stilling – si nei til atomvåpen

22. januar er en merkedag for verdens befolkning. Da trer FNs atomvåpenforbud i kraft og atomvåpen blir forbudt etter internasjonal lov.

Det er en stor seier for alle som ønsker en verden fri for atomvåpen! Problemet er bare at Norge ikke er med. 122 land har allerede ratifisert atomvåpenforbudet.

Dessverre stikker Norge hodet i sanden og har hverken signert eller ratifisert dette forbudet. Dette kan vi som fredsnasjon ikke være bekjent ved.

Atomvåpen er en trussel som angår oss alle på tvers av landegrenser, religioner og livssyn.

Et våpen som ikke skiller mellom en barneflokk på lekeplassen og militære mål. Et våpen som strider mot de mest grunnleggende verdiene vi har: Respekten for livet og menneskets ukrenkelighet.

Dersom en atombombe blir brukt igjen, vil konsekvensen bli en katastrofe av globale dimensjoner. Vi vil være vitne til enorme menneskelige lidelser.

Ved bruk av atomvåpen, enten det er resultat av en ulykke, en misforståelse eller en villet handling, vil ingen stat eller humanitær organisasjon kunne gi nødvendig hjelp. Til det vil ødeleggelsene være for omfattende og strålingsfaren for høy.

Vi snakker da om total utslettelse av byer, radioaktiv stråling og påvirkning på klimaet. Selv en relativt liten atomkrig vil føre til temperaturfall og sult for én til to milliarder mennesker. Dette vil gå hardest utover de som allerede lider av fattigdom og nød.

Det er ingen grunn til at vi skal stå utenfor et atomvåpenforbud. Erfaringer fra forbudene mot klaseammunisjon og landminer viser at internasjonale forbud fører til at finansinstitusjoner trekker investeringene ut av industrien og at selskaper slutter å produsere disse våpnene.

Men i stedet for å delta i den internasjonale dugnaden for å stigmatisere, forby og avskaffe disse masseødeleggelsesvåpnene, skjermer vi atomvåpenstatene for press om nedrustning.

I fjor markerte vi 75 år siden atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki.

Vi sa: «Aldri mer skal dette skje!» Vi skal ikke lenger stå og se på at land som Russland og USA på ny ruster opp sine arsenal. Vi ber innstendig om at Norge ikke svikter samarbeidet for humanitær nedrustning når det gjelder som mest.

Verdenssamfunnet trenger politikere som legger etiske hensyn til grunn for sine politiske veivalg. Spørsmålet om man skal si ja eller nei til atomvåpen, er et grunnleggende etisk spørsmål.

Uansett hvilke utenrikspolitiske begrunnelser man måtte ha for å beholde atomvåpen, kan det aldri aksepteres å true andre staters sivilbefolkning med utslettelse.

Å true andre land med bruk av atomvåpen bidrar ikke til vår sikkerhet. Derimot utgjør disse våpnene en stor risiko.

Så lenge atomvåpen finnes er det fare for at de blir brukt. Konsekvensene vil være katastrofale.

Kirkene i Norge har de senere år uttrykt skuffelse over at norske myndigheter ikke har villet støtte det internasjonale initiativet om å forby atomvåpen, slik over 100 andre stater har gjort.

Men vi fortsetter arbeidet for å overbevise politikerne om at atomvåpen er en hån mot det livet vi er gitt av Skaperen. Vi er forpliktet til å verne om livet på måter som skaper reell trygghet.

Vårt mål er en verden fri for atomvåpen. For å oppnå det målet kan vi ikke fortsette å påberope oss beskyttelse gjennom kjernefysisk avskrekking.

Som NATO-medlem har Norge en spesielt viktig rolle i å styrke normen mot atomvåpen. Det er ingen juridiske motsetninger mellom Norges NATO-medlemskap og ratifisering av FNs atomvåpenforbud.