Debatt
Tafatt pengepolitikk
Når et verktøy beviselig ikke virker, må man prøve noe annet.
Regjeringen og Norges Bank har i lengre tid forsøkt å få kontroll med kronekursen og inflasjonen ved å sette opp rentene. Inflasjonen har gått ned, men kronekursen er et problem.
Annonse
Jeg er ingen fagøkonom, men jeg hører hva fagfolk som Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen har påpekt flere ganger, nå senest i Nettavisen 17. juli. Når man oppdager at et verktøy ikke fungerer, er det normalt å velge et annet, i stedet for å prøve igjen med det samme verktøyet gang etter gang etter gang.
Hele 15 ganger har Norges Bank hevet renten siden august 2021, da styringsrenta var på 0,00. Ved å øke styringsrenten har man forsøkt å redusere inflasjonen og styrke kronekursen. Inflasjonen har riktig nok gått ned fra en topp på 7,0 prosent i juni 2023 til dagens 2,6 prosent, som var konsumprisindeksen fra juni 2023 til juni 2024, ifølge SSB. Kronekursen har man imidlertid ikke klart å gjøre noe med. I skrivende stund koster en Euro 11,94, mens 1 USD koster 10,97, ifølge DNBs valutakalkulator.
Selv svenske kroner klarer seg bedre enn norske kroner til tross for at svenskene ikke har noe oljefond å ty til. 100 svenske kroner koster i dag kr. 103.
Vi har sett det gang på gang. Når Norges Bank setter opp renten, så styrker kronen seg umiddelbart, men faller fort tilbake igjen. Alminnelig sunt bondevett, som vår regjering burde ha en del av, burde tilsi at når man har forsøkt å stabilisere krona ved å øke renta 15 ganger, uten resultat, så virker det sannsynligvis ikke om man prøver igjen, for 16. gang.
I stedet burde man lytte til hva fagpersoner som Jan Ludvig Andreassen sier. Andreassen insisterer på at det kun finnes en løsning som fungerer og det er å knytte den norske krona opp til Euroen, slik danskene har gjort med sin valuta. Danske kroner klarer seg nemlig langt bedre enn både SEK og NOK. 100 danske kroner koster i skrivende stund 160,15.
Andreassen har heller ingen tro på at flere renteøkninger vil gjøre noen forskjell. Sjeføkonomien i Eika-gruppen tror det bare er et spørsmål om tid før Sverige innfører Euro, eller i det minste en variant av den danske modellen. Han mener vi her i Norge også må forsøke å gjøre som danskene. Den danske modellen innebærer at valutaen følger den europeiske fellesvalutaen etter en fast tilknytningskurs. Andreassen tror det kan være mulig å gjøre det samme i Norge, selv om vi ikke er EU-medlemmer, men at prosessen kan komme til å ta noe tid.
Et alternativ, som neppe passer vår rød-grønne regjering, er å få fart på økonomien blant annet ved hjelp av skattelettelser og lette på den strenge volumreguleringen av kreditt som vi har her i landet. Dette tror han kan øke investeringene og styrke aktiviteten i norsk økonomi, noe som selvsagt vil styrke valutaen.
Poenget er at det finnes flere verktøy i verktøykassa som norske myndigheter kunne ta i bruk. En lav kronekurs er slett ikke bare uheldig for turistene som ferierer i Eurosonen, men den reduserer verdien av oljefondet og øker prisene på importvarer. Selv om norsk eksportindustri til en viss grad har fordeler med lav kronekurs, så vil også eksportindustrien påføres ekstrautgifter når importvarer blir dyrere.
