Takk, Jarle Kallestad!

I en kommentar skriver journalist Jarle Kallestad at min replikk i en av Dagens artikler om lydbibel får ham til å kjenne på en «20/80-blanding av dårlig samvittighet og irritasjon».

Han opplever min uttalelse som et forsøk på å spille på hans kristelige skyldfølelse. Det er morsomt formulert, men trist å lese. At han leser meg slik, gjør meg bekymret for at flere kan ha lest min kommentar på samme måte.

Derfor: Takk, Jarle Kallestad! Dette vil jeg gjerne forklare bedre!

Jeg vil også slutte meg til det jeg leser som Kallestads kritikk av «selvhjelpssamfunnet», der multitasking ukritisk regnes som et honnørord. Et utilsiktet resultat av effektivitetsfokuset blir økende stress og dårlig samvittighet for mange. Stadig mer forskning på psykisk helse gir Kallestad rett.

Jeg mistenker at jeg også har hørt mange av de samme prekenene, og lest mange av de samme bøkene som Kallestad, som vektlegger betydningen av et strukturert andaktsliv, med bibellesning og bønn som hovedingredienser. Når dette drives av pliktfølelse, kan det bli tungt for mange i hverdagen. Her nærmer vi oss poenget.

«Poirot» leste inn Bibelen i håp om at andre ville høre på

Da Dagen henvendte seg til oss i Bibelselskapet for å skrive om lydbibel, var det med utgangspunkt i hvorfor vi ikke hadde Bibelen på lyd, gratis tilgjengelig? Selv om Bibel 2011 er tilgjengelig på lyd, både på nynorsk og bokmål, er det på betalte plattformer, hos bibliotek, eller til nedlastning hos KABB. Dagen har funnet andre aktører som gjør dette gratis på dugnad og distribuerer nært kostnadsfritt. Hvorfor gjør ikke vi dette?

Først må det sies at det er blant et forlags største «luksusproblemer», at en riksdekkende avis ringer for å drive kritisk journalistikk på: «Hvorfor kan ikke folk lettere få tak i bøkene deres?» Jeg tror samtlige forlagssjefer, i landets største forlag, gladelig tar telefonen om en journalist ringer for å spørre om hvorfor deres bøker ikke er bedre tilgjengelig, når etterspørselen er så stor? Bibelen har fremdeles en særposisjon i Norge. Så dette er ikke en klage på Dagens journalistikk, snarere tvert imot. Så er det sagt.

Men Dagens tilnærming til saken og Kallestads kritiske kronikk henger sammen. Et av Bibelselskapets oppdrag er å gjøre Bibelen tilgjengelig for alle. I dagens Norge er ikke dette bare et teknisk eller kostnadsmessig spørsmål, men en formidlingsutfordring. Kallestad og Dagens artikkelserie trekker fram Svein Tindbergs forestillinger som forbilder. Gjennom flere tiår har folk vært villig til å sette av en hel kveld og til å betale for å høre Tindberg framføre akkurat den samme bibelteksten de gratis får opplest hver søndag, eller som de selv kostnadsfritt kan finne på bibel.no.

Tror på lydbibel med syntetiske stemmer: – Teknologien er snart der

Selv om intensjonene kan være svært gode og teknologien nesten gratis, kan resultatet noen ganger virke mot sin hensikt. Om innlesningen er kjedelig, monoton, eller kanskje tidvis irriterende, vil mange lyttere ubevisst overføre denne opplevelsen på teksten. Bibelen er kjedelig, monoton og irriterende. Det er mange gode tiltak på lydbibelfronten, men som storforbruker av lydbøker og podkaster, og jeg har selv avsluttet mange gode romaner og biografier, fordi innlesningen var kjedelig eller irriterende.

Dette er spesielt sårbart med tanke på unge menneskers forhold til Bibelen. Deres bokvaner flytter seg fra papir til lyd og digitale plattformer. For dem må vår ambisjon som Bibelselskap være høyere enn at de har tilgang på Bibelen, men at det blir formidlet til dem på en måte som skaper engasjement og glede. Min kommentar var et forsøk på å konkretisere dette: «Hvordan kan vi få folk til å få lyst til å høre Bibelen når de lager middag?»

Jeg vil slå et slag for lese- og lyttelysten. God formidling krever at vi investerer i kvalitet. Svein Tindberg med regissør Kjetil Bang-Hansen på Det norske teateret har vist at dette er godt mulig. Flere andre har med årene fulgt etter. Ungdom i Oppdrag arrangerer bibelkvelder for ivrige og unge lesere, og meg bekjent skal Oslo Misjonskirke sette opp Markusevangeliet som teater om noen uker, og slik kunne jeg fortsatt.

Ny studie viser at bibellesning gjør deg lykkeligere

Vi kommer ikke til å slippe en ny lydbibel før revisjonen Bibel 2024 er klar i mars. Foreløpig har vi startet et prøveprosjekt med nettopp Svein Tindberg (med flere), for å teste ut hvordan vi gjøre Bibelen som lyd i lengre formater, på en måte som engasjerer lyttere. Dette er veldig lærerikt, men ennå ikke klart for bred publisering.

Jarle Kallestad skal klokelig få lage middagen sin i fred. Å «bare» lage middag har sin egenverdi. Det er godt nok – og god teologi. Så håper jeg vi i framtiden klarer å lage så gode innspillinger av Romerbrevet og profeten Nehemja, at han ikke vil reise seg fra sofaen før han hørt seg ferdig.