Takk, Ottosen, men...
Det er ikke bare tolkningene av vitenskapelige funn som kan påvirkes av ulike livssyn. Paradigmet som disse tolkningene gjøres i er heller ikke nøytralt, skriver Andreas Årikstad.
I et innlegg 28. april tar Espen Ottosen til orde for « Å ta skapelsesberetningen på alvor». Jeg er glad for at han deler dette viktige anliggendet med mange av oss som har skrevet til Dagen de siste ukene.
Jeg er også glad for at Ottosen presiserer at «mange dyktige bibeltolkere har forstått skapelsesdagene som 24 timer lange», og at han «har sans for ung-jord-kreasjonister som argumenterer med vitenskapelig tyngde».
Annonse
Når han videre skriver at «vi må fastholde at menneskers livssyn kan påvirke tolkninger av vitenskapelige funn. Ingen forskning er nøytral» er det en viktig presisering, samtidig som den ikke er fundamental nok. Det er ikke bare tolkningene av vitenskapelige funn som kan påvirkes av ulike livssyn. Paradigmet som disse tolkningene gjøres i er heller ikke nøytralt.
Det fremholdes videre at «få teologer er i stand til å sloss - på den naturvitenskapelige banehalvdel - mot alle de med doktorgrad i biologi som forsvarer evolusjonslæren.»
Problemet med dette er bare at Bibelen også uttaler seg om spørsmål som berøres av blant annet evolusjonslæren. Dette er spørsmål om livets tilblivelse, jordens alder og livets karakter i forhold til Guds gode vilje - fra overmåte godt til forbannet og underlagt forgjengelighet. Med dette i mente aktualiseres naturfaglige spørsmål også for teologer. Dette siste tror jeg også at vi er enige om.
Men Ottosen ser ut til å mene at teologer kun kan relatere sin teologi til naturvitenskapelige spørsmål dersom de anerkjenner det vitenskapsparadigme som er det rådende - og altså majoritetens konklusjoner. Jeg mener, så langt jeg kan se i motsetning til Ottosen, at det er legitimt for alle teologer/kristne på rent teologisk grunnlag også å stille spørsmålstegn ved vitenskapelige tolkningers forutsetninger, og da særlig det paradigmet som disse tolkningene foretas i. Men jeg er enig med Ottosen i at det er en fordel at man har en reflektert begrunnelsen for dette.
Samtidig har jegogså stor respekt for alle som møter Jesus og overbevises om at Ordet er sant - også i den konkret historiske betydningen - uten å gå inn i naturvitenskapelige fagfelt for å finne gode forklaringer på alle spørsmål som melder seg. Disse - som det finnes mange av i våre sammenhenger - kunne jeg ønske at Ottosen hadde vist litt større forståelse for.
Til det som omhandler jordens alder - og som ofte, delvis med rette, fremholdes som et mindre viktig tema enn resten av urhistoriens historisitet. I refererte innlegg henvises det til 1. Mos. 1 og det antydes ut fra denne teksten at jorden kan ha vært «øde og tom» gjennom millioner av år slik at himmelen og jorden ble skapt lenge før resten av skaperverket. 2. Mos. 20 fastslår likevel at «på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er» Her nevnes både det som kommer før og etter «øde og tom», og alt settes inn i seksdagersrammen.
Den isolerte lesningen av skapelsesberetningen bør derfor utfylles av resten av Bibelens vitnesbyrd. Når det som i dette tilfellet er uoverensstemmelse mellom Bibelens likefremme ord og en vitenskapelig teori, vil spørsmålet til syvende og sist bli et spørsmål i hvert fall om hvordan vi leser Bibelen, men også for mange om hva som skal ha høyest autoritet, Bibelen eller det rådende paradigmet. Begge disse spørsmålene medfører hver for seg at dette er en viktig debatt som får konsekvenser for bibellesningen, også ut over urhistorien.
La oss heller ikke overse at dersom Ottosens lesning av 1.Mos. 1,1-3 skulle fastholdes, mens resten av skapelsesberetningen leses som en seksdagers skapelse, ville Ottosens lesning fremdeles vært på kant med forskermajoritetens tolkninger innen tilnærmet alle de samme områder.
Annonse
Det bør derfor komme klart frem for leseren at en lesning av skapelsesberetningen som skulle tilfredsstille kravene til å vinne vesentlig støtte blant «alle de med doktorgrad i biologi som forsvarer evolusjonslæren» ville vært vesentlig annerledes enn den Ottosen antyder i sitt innlegg. Vi løser altså ingenting ved å hevde at jorden ble skapt for å sveve øde og tom i 4,5 milliarder år.
Ottosen er ærlig nok til å innrømme at han er usikker på hvordan han skal konkludere i disse sakene. (jfr. frisparket i Dagen 12.04) Det har jeg respekt for. For egen del har jeg kommet til en overbevisning om at jeg på bakgrunn av Bibelens tekster må konkludere med at jorden er ung.
