Professor: Meningsløs diskusjon mellom Abid Raja og Espen Ottosen

Ivar Vegge og jeg var begge studenter på Misjonsskolen på Fjellhaug da den såkalte Fjellhaug-saken fikk oppmerksomhet på 1990-tallet. Det ble skapt betydelig debatt og et høyt konfliktnivå etter at Karsten Valen og Jens Olav Mæland ga uttrykk for et annet syn på kvinners underordning enn det som tidligere hadde vært toneangivende i NLM.

Det føles derfor som et aldri så lite déjà-vu når Ivar Vegge i fire artikler i Dagen gir uttrykk for en fornyet kritikk av NLMs syn. Jeg føler behov for å knytte noen kommentarer til artiklene.

Misjonssambandet og kvinner: Når «underordning» transformeres i lys av Kristus-erfaringen

For det første slutter jeg meg til Ivar Vegges uttalelser til Dagen 1. juli, når han sier han ønsker å unngå en konflikt som minner om den på 90-tallet. Jeg håper vi slipper å se angrep på Vegges kristelige integritet og bibeltroskap.

Siden vi avsluttet vår utdannelse, har jeg hatt et tett samarbeid med Vegge. Jeg hadde gleden av å etterfølge ham som lærer ved Mekane Yesus-seminaret og Ethiopian Graduate School of Theology, og jeg møtte mange av hans tidligere studenter. De kunne ikke få rost ham høyt nok, og det var det gode grunner til.

Det er ekstremt sjelden å møte en fagteolog av Vegges kaliber som på en så forbilledlig måte kombinerer sine grundige kunnskaper med stor bibeltroskap og et brennende hjerte for å være til hjelp i den troendes liv. Alle disse kvalitetene kommer også til syne i Vegges kronikker om kvinnens underordning.

Det aller viktigste spørsmålet Vegge tar opp handler imidlertid ikke om underordning, men om kristologi, et langt viktigere lærepunkt. Han påpeker at én av NLMs uttalelser om underordning har henvist til at Sønnen skal være evig underordnet Faderen, en påstand som kommer i strid med den bibelske lære om Sønnens vesenslikhet med Gud.

Det var grunn til å tro at denne henvisningen var et resultat av en arbeidsulykke. Til min store overraskelse unnlater imidlertid Espen Ottosen i et intervju i Dagen 1. juli å beklage denne uttalelsen. Han bør tenke nøye gjennom dette spørsmålet minst én gang til. Det bør ikke være tvil om at NLM fastholder den kristne lære om at Jesus er sann Gud.

Jeg er også enig med Vegge om at uttrykket «underordning» har blitt umulig å bruke i vår tid. Selv om man kan være uenig med Vegges forståelse av disse bibeltekstene, kommer man ikke unna det faktum at dette ordet kommuniserer på en slik måte at det gir et helt feilaktig inntrykk.

Det er nok å vise til den fullstendig meningsløse diskusjonen mellom Abid Raja og Espen Ottosen. Raja misforsto Ottosen fullstendig og oppfattet ham tydeligvis som en talsmann for regelrett kvinneundertrykkelse, noe som ikke kunne være lenger fra sannheten. Ottosen svarte veldig godt på kritikken, men det spørs likevel om ikke bruken av ordet «underordning» skygger så mye for kommunikasjonen at det blir umulig å nå fram med det man ønsker å si.

NLM-lærer mener underordning kan være et hinder for evangeliet

Videre er jeg enig med Vegge i at evangeliet forvandler alle relasjoner og gjør slutt på alt som kan karakteriseres som hierarki. I Jesus Kristus er vi alle ett, og vi har alle samme status. Derfor ser vi også i Det nye testamente at de troende ikke tiltaler hverandre med titler som opprettholder status-forskjeller, men at de forholder seg til hverandre som brødre og søstre.

Gjennom evangeliet forkynnes helt revolusjonerende nyheter, og denne revolusjonen kunne føles i ekteskapet. Kvinner og menn var likeverdige.

Samtidig er det en ufravikelig kjensgjerning at det gis litt ulike formaninger til menn og kvinner i Det nye testamente. Vegge forklarer disse forskjellene ved å vise til den situasjonen som er forutsatt i Første Petersbrev, en situasjon der troende kvinner hadde ektemenn som ikke var troende og der ekteskapet i stor utstrekning kunne sammenlignes med en slavestand.

Jeg er ikke sikker på om denne situasjonen også kan forutsettes for det Paulus sier i Efeserbrevet og Første Korinterbrev. I så fall blir det vanskelig å bruke ordene i Ef 5,21 som en oppfordring til gjensidig underordning. Det gir liten mening å oppfordre til gjensidig underordning hvis en i utgangspunktet har akseptert et slavelignende ekteskap som noe det foreløpig er umulig å forandre.

Jeg er skeptisk til å betrakte mye av det som sies om ekteskapet i Det nye testamente som noe som kun angår en bestemt sosial situasjon, og jeg er også skeptisk til en konklusjon som går ut på at vi, som befinner oss i en annen sosial situasjon, kan tenke helt annerledes. Jeg mener det er viktig å fastholde at Det nye testamente har normative ting å si om ekteskapet selv om alt det som er sagt må forstås i lys av sin historiske situasjon.

Hvis ikke, hva skal en da si om det som i dag er vanlig praksis mange steder i verden, f.eks. på landsbygda i Etiopia, der ektemannen kan behandle sin kone som sin personlige eiendom? I mange sammenhenger er dette fullstendig sosialt akseptert. Har ikke Bibelen noe mer å si enn at ekteskapet bør tilpasses den sosiale situasjonen en lever i?

Her er Vegge og jeg enige. Vegge oppsummerer Bibelens ord om ekteskapet i formaningen: «Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!» (Ef 5,21). Som mange andre i dag forstår han dette som et uttrykk for gjensidig underordning, men det finnes også gode argumenter for å forstå det annerledes, som en overskrift for de mer spesifikke formaningene som følger etterpå. I alle tilfelle må formaningen forstås i lys av sammenhengen.

Så hvordan kan vi i dag på en forsvarlig måte gi uttrykk for fylden av det Bibelen har å si om forholdet mellom mann og kvinne? Det har jeg ikke noe godt svar på. Derfor har jeg heller ikke noen annen grunn til å skrive denne artikkelen enn å takke Ivar Vegge for at han har gitt et svært verdifullt og tankevekkende bidrag til en debatt som det er nødvendig å ta.

Denne debatten bør føres i gjensidig tillit blant alle som ønsker å lytte til Bibelens ord og la seg rettlede av det.