Takk til mystisk protestant

En hjertelig takk til Tom-Roger Mittag for at han gløttet på lokket til skattekisten vi har fra reformasjonen. Det er så befriende og godt å vite at vi ikke trenger å reise til paven i Rom eller til en patriark i øst eller ta med oss Calvin fra vest. Vi har en mye bedre og bibelsk arv fra Luther og reformasjonen. For her blir det ikke noen motsetning mellom juridisk rettferdiggjørelse og menneskets guddommeliggjøring i Kristus. Tvert imot, det er kun gjennom den juridiske rettferdiggjørelse at den ekte guddommeliggjøring skjer. 

Men på ett punkt tror jeg denne arven er blitt svekket i vår lutherske læretradisjon. Jeg tenker ikke da på Luther selv, men på Konkordieformelen som kom 30 år etter hans død. Der tok de et oppgjør med en del uheldige utvekster blant lutherske teologer og gjorde på den måten nettet mer finmasket. Men i læren om rettferdiggjørelsen førte dette til at de mistet noe av Luthers rikdom og dybde. 

For de understreket så sterkt at rettferdiggjørelsen var en erklæring som skjedde utenfor oss, at de definerte gjenfødelsen som en fornyelse som skjedde etterpå (Konkordieboken, Sol dec. 3:19, s. 456). Den logiske følge av dette er at vi blir rettferdiggjort ved en tro som ikke er født av Gud og som dermed er et etisk null. Men det er ikke rett. For troen er fra sin unnfangelse et helt nytt menneske som elsker Gud og sin neste som seg selv. På den måten er hun ren og rettferdig, himmelen verdig. Men hun kan ikke utslette syndeskylden. Det kan bare Kristus, som troen griper.