Tal profetisk!

Ordet «avkristning» har denne høsten igjen blitt løftet frem som en beskrivelse av utviklingen i det norske samfunn. Kombinasjonen av folkelig likegyldighet, målrettet politisk motstand, kjærlighet til penger og kristen taushet har alt samvirket til å gjøre Kristus mindre synlig i samfunnet vårt.

I toleransens høyborg møter vi stadig trangere kår for den enkelte som spør etter frihet til å følge og offentlig bekjenne Han som er Sannheten og Livet.

Som da et lite skolelag i Balestrand opplevde at rektorer og kommuneledelse stengte døren for tenåringer. Eller i Tromsø, der forretningsliv og samfunnstopper ønsket å stenge døren for Frelsesarmeen da julegranen skulle tennes. Ville beholde julen som en god markedsplass for sine produkter, mens en lavmælt appell om julens innhold opplevdes truende. Frelserens fødselsdag, men uten Frelseren og Frelsesarmeen.

Skal vi takke og tie, samme hva som blir sagt og gjort i det norske samfunnet? Skal vi passivt være tilskuere, og «la det skje som skjer»? Eller trenger å arbeide for at kristen tro og liv fremdeles skal ha noe å si for landet vårt?

I artikkelen «Hvordan møte avkristningen?» problematiserer Sigurd Grindheim at kristustroende engasjerer seg partipolitisk, eller skriver og lar seg intervjue i massemediene. Men er dette virkelig hovedproblemet i dag?

Hvordan møte avkristningen?

Tvert imot er det ikke så mange som prøver å si noe om Kristus og kristenliv i de offentlige kanalene. De er overraskende få. Selv blant ledere i kirke og menighetsliv, inkludert biskoper, prester og pastorer, er det tausheten som er det mest overraskende og påtagelige.

Samtidig løfter Grindheim fram de kristne og kirken som en motkultur. Her nevnes et sitat fra Olivier Roy, at «Hvis Europa skal bli kristent igjen, trenger det profeter, ikke lovgivere.» Motkultur og profetbevegelse, med evangelieforkynnelsen i sentrum.

Når voksne mangler, så reiser Gud opp barn og tenåringer på gressmatter, med åpne Bibler og et frimodig vitnesbyrd. Unge strekker stafettpinnen mot eldre – og ber dem si noe eller gripe pennen fatt med et: «... Bibelen sier: ...»:

Tal profetisk, kvinner og menn – om synden. Del Bibelens gode bud og vern. Avslør urbehovet etter å selv «bli som Gud». Avdekk humanismens, liberalteologiens og nyåndelighetens trang til selvdyrkelse. Blottlegg fristelsen til selv å stå i sentrum, eller på egenhånd legge listen for liv og moral. Avkle våre egne innbitte forsøk på å gå i pluss, eller å framstå som skikkelige og velkledde i møte med Guds bud.

Tal profetisk, kvinner og menn – om rettferdigheten, om Kristus. Knytt oss tett til den korsfestede og oppstandne i tro og tilbedelse. Tal om himmelens og jordens Skaper, som i fornedrelse, død og dom stod i vårt sted. La oss få møte Menneskesønnen - «Veldig Gud og Evig Far» - som gjorde under, helbredet, tilgav all synd og gav oss nye hjerter.

Tal profetisk, kvinner og menn – om dommen. Avslør avgudsdyrkelsens og materialismens tomme forførelse. Bring den oppstandne og levende Jesus inn i vår hverdag, til oppreisning og håp. Vis en døende verden at hver dag er en vandring mot noe større og bedre for den som er i følge med Kristus.

«Tal...!»