Debatt
Tanker etter Kirkemøtet
Det er underlig at det er blitt så stille mot vranglæren i kirken, slik at det gikk an å overstyre Stavanger bispedømme når det gjelder å spørre etter samlivsform hos prestene.
De som hadde plikt til å refse vranglæren, de ser det som om vranglæren er rett lære, enda Guds ord taler helt entydig og klart (3 Mos 18,22 og 20,13; 1 Mos 19,1–11; Rom 1,26–27; 1 Kor 6,9f; 1 Tim 1,10).
Annonse
Nå virker det slik at en er pliktig til å akseptere vranglæren. Hvis en ikke gjør det, elsker en ikke sine medmennesker, og da er det slik at en skal akseptere vantroen og vranglæren. Hvis en ikke gjør det, så hater en sine medmennesker. Noen tenker kanskje at de oppfyller Guds bud om kjærlighet til nesten ved at en villig aksepterer vranglæren.
En burde vel kunne greie å skjelne mellom sak og person. Det gjelder også den som kritiserer kirken, som avviker fra Bibelens lære. En slik kritikk innebærer at en også selv er villig til å bli prøvd på Guds ord og bekjennelsen. Men en skal ikke bli prøvd ut fra hva som helst.
Er en kristen blitt overbevist ut fra Guds ord, så skal en holde fast på det Ordet sier, og ikke la seg rokke. Og når Ordet taler tydelig, skal en ikke gi etter for noe nytt. For det er kun ordet om Jesus som frelser fra synden, døden og djevelens makt – ikke noe religiøst eller politisk.
Jeg håper at alle vi som vil holde fast på Guds ord, gjør det med frimodighet, hvor vi elsker Gud og vår neste. Det er nyttig for oss alle sammen å holde fast på Luthers lille katekisme – budene, trosartiklene, Fader vår, dåpen, skriftemålet, nattverden, morgen- og kveldsbønn, bordbønn, takkebønn og hustavlene.
