Debatt
TEOLOGI: De som hadde plikt til å refse vranglæren, de ser det som om vranglæren er rett lære, enda Guds ord taler helt entydig og klart, skriver Finn Indrebø.
Herman Frantzen
Tanker etter Kirkemøtet
Det er underlig at det er blitt så stille mot vranglæren i kirken, slik at det gikk an å overstyre Stavanger bispedømme når det gjelder å spørre etter samlivsform hos prestene.
De som hadde plikt til å refse vranglæren, de ser det som om vranglæren er rett lære, enda Guds ord taler helt entydig og klart (3 Mos 18,22 og 20,13; 1 Mos 19,1–11; Rom 1,26–27; 1 Kor 6,9f; 1 Tim 1,10).
Nå virker det slik at en er pliktig til å akseptere vranglæren. Hvis en ikke gjør det, elsker en ikke sine medmennesker, og da er det slik at en skal akseptere vantroen og vranglæren. Hvis en ikke gjør det, så hater en sine medmennesker. Noen tenker kanskje at de oppfyller Guds bud om kjærlighet til nesten ved at en villig aksepterer vranglæren.
