Tar kristne politikere et skritt ned?

Nylig hørte jeg denne kommentaren:

«Det er så flott og det gir et så viktig signal at du engasjerer deg i politisk arbeid, Sten Sørensen. I menigheten der jeg går får vi høre at politisk arbeid er å ta et skritt ned.»

Les også: Profilert pastor og forfatter vil bli ordfører

I noen uker framover er det nominasjonsarbeid i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget høsten 2015. Det arbeides på spreng for å få nok kandidater til å stille på disse listene.

Det partiet som kanskje sliter mest er Kristelig Folkeparti, for når noen blir utfordret til å stille svarer mange:

«Jeg har ikke tid, for jeg er så engasjert i menigheten». Menigheten blir satt opp mot politikken, og når en i tillegg får høre at kristne politikere tar et skritt ned, er det vanskelig å fylle listene.

Er det annenrangsarbeid for en kristen å bygge landet gjennom politisk arbeid?

Det kan være et relevant spørsmål å stille. For å være konkret:

Burde Kjell Magne Bondevik heller vært prest enn politiker – tok han et steg ned da han ble politiker? Tok Dagfinn Høybråten et steg ned da han brukte livet sitt som politiker og helseminister framfor bare å engasjere seg i Nesodden misjonsmenighet? Burde Olaug Vervik Bollestad bare engasjere seg i Ålgård baptistmenighet, tok hun et steg ned da hun ble ordfører og siden stortingsrepresentant?

Listen kunne gjøres lang med mange slike eksempler.

Dessuten vet jeg at de kristne politikerne ofte er å se i sine respektive menigheter på søndagene. De tar ansvar der også!

I en god del år har jeg bedt Gud om at det må komme mange kristne politikere i landet. Ja, jeg har bedt om at det må komme mange kristne politikere i alle partier. At jeg selv skulle bli en del av bønnesvaret hadde jeg ikke planlagt, men slik er det blitt.

Det er ikke bare i menigheten at man bygger Guds rike. Det bygges også ved bevisste personer i ulike arbeidsoppgaver. En kristen lærer og sykepleier bygger Guds rike ved sitt liv. En kristen er «lys og salt» overalt hvor han befinner seg.

Man er ikke en kristen bare hver søndag formiddag mellom klokka 11:00 og 13:00. Den viktigste og største oppgaven utfører vi i hverdagen sammen med våre medmennesker!

Det finnes mange dyktige personer rundt omkring i våre menigheter. Burde ikke disse oppmuntres til også å ta samfunnsansvar? Derfor vil jeg oppmuntre til å vurdere om en ikke skal stille på politiske lister for å tjene Gud også i en slik sammenheng! Still deg til rådighet. Det er en viktig oppgave og slett ikke å ta et skritt ned.

Jeg har hørt mange kristne klage på forskjellige politiske vedtak. Men et relevant motspørsmål burde være: «Engasjerer du deg i politisk arbeid? Hvis ikke – har du ingen rett til å klage.» Det er altfor mange tilskuere i dag. De er på de fleste arenaer. Det er spillerne og de aktive som avgjør kampen, ikke tilskuerne – samme hvor høyt de roper.

Nå er det nominasjonstider. Jeg takker Gud for alle dem som har vært politisk aktiv i mange år. I framtiden trenger vi bevisste kristne politikere som aldri før. De mange utfordringer som kommer krever visdom og mot. Det bør være én av kirkens viktigste oppgaver å be for politikerne i alle partier – og å oppmuntre til deltakelse.

Paulus skriver det slik:

«Derfor formaner jeg først av alt at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser.»