Debatt
PRESTEN JORAM: Det kom et kraftig lyn etterfulgt av et øredøvende tordenskrall, og rommet ristet. Joram snudde seg og til sin forskrekkelse så han at det store, mektige forhenget ble spjæret opp fra toppen og helt ned til gulvet, skriver Knut Audestad.
Adobe Stock
Tempelpresten
Borte i tempelet hadde presten Joram denne dagen helt fra morgenen av holdt på å stelle i stand til høytiden. Han hadde for mange år siden overtatt etter presten Sakarja da han døde. Sakarja var kjent som far til Johannes som de også kalte for «Døperen».
Som prest hadde Joram sine faste vakter ved tempelet, og i år hadde påskeuken falt på hans vakt. Det var mange ting som skulle ordnes og passes på, det var en rekke ofringer hver dag som måtte utføres, også foran sabbater og andre helligdager, skuebrødene og røkelsen måtte være på plass, og viktigst av alt måtte han passe på lampene som aldri måtte slokne.
Han ble aldri ferdig med å beundre alt det vakre i denne delen av tempelet. Tre vegger var pyntet med gull og ornamenter, mens den fjerde veggen besto av et stort forheng som dannet et skille mellom det som kaltes Det Hellige og Det aller Helligste.
