Tenk som en forvalter!

Forvalterperspektivet handler om omsorg for skaperverket. Men stopper det der?

Oppdraget Gud gir mennesket, slik det er beskrevet i 1 Mosebok 1,26–28, innebærer å forvalte jorda og dens ressurser. Men dette forvalterperspektivet er ingen tillatelse til å drive rovdrift på naturen. Det handler snarere tvert imot om å ivareta og utvikle den som noe vi har blitt betrodd, på en ansvarlig og klok måte – i et langsiktig og helhetlig perspektiv.

Dette samsvarer ganske godt med det vi i dag legger i begrepet bærekraftig utvikling. En slik utvikling sørger for at dagens behov blir møtt, men ikke på bekostning av framtidige generasjoners behov.

Historisk sett var en forvalter en som ble betrodd et ansvar på vegne av en eier og som handlet for å fremme denne eierens interesser, ikke sine egne. Budskapet fra 1 Mosebok sier åpenbart noe viktig om vårt ansvar og vår omsorg for skaperverket. Men hva ligger egentlig i dette og er det relevant for flere områder i livet?

Økonomi og forvalterskap henger sammen. Det greske ordet oikonomos ble brukt om en person som hadde ansvaret for en husholdning (fra oikos: hus eller husholdning og nomos: lov eller regel), altså en forvalter.

En vanlig misforståelse er at økonomi kun handler om penger. Men hovedfokuset når det gjelder økonomisk tenkning er dette: Hvordan forvalte ressurser, finansielle og ikke-finansielle, på en optimal og hensiktsmessig måte?

I dette ligger både å ta vare på og videreutvikle tilgjengelige ressurser best mulig. Målet for en slik forvalter er ikke primært egen vinning, men hva som tjener andre, spesielt eieren man jobber for.

Basert på dette kan vi se måten vi håndterer ressurser som penger, tid, evner, gaver og talenter i lys av vår rolle som forvaltere. I så tilfelle inntar vi en rolle hvor vi ikke ser på oss selv som offer for alt som skjer rundt oss, men som aktører i egne liv.

Vi trenger ikke flere ledere!

Spørsmålet blir derfor på mange måter hvordan vi kan ivareta og videreutvikle det vi har blitt betrodd på en best mulig måte. Ikke bare for vår egen del, men også for andre.

En forvalter har på mange måter blitt gitt et stort og helhetlig ansvar. De blir ikke detaljstyrt av eierne av ressursene. Men de har ofte mye frihet og stort spillerom til å håndtere ressursene de er satt til å råde over.

Slik også med oss mennesker. Som forvaltere av skaperverket og våre egne liv har vi stor grad av frihet og fleksibilitet i måten vi håndterer dette på, samtidig som det innebærer et stort ansvar.

Og det er her vi kanskje har mest nytte av å tenke som en forvalter, når vi ser på de ulike områdene av våre liv og spør oss: Hvordan kan jeg, på best mulig måte, ta vare på og utvikle det jeg har fått, til glede og velsignelse for andre og slik at Skaperen blir æret?