Debatt

PALESTINISME: For tiden er norske teologer opptatt av å fordømme kristensionismen. Men de er påfallende tause når det gjelder den ideologi som er rådende i den palestinske kirke, skriver Marian Eigeles.

Teologene gjør de palestinske kirker en bjørnetjeneste

Publisert Sist oppdatert

For tiden er norske teologer opptatt av å fordømme kristensionismen. Men de er påfallende tause når det gjelder den ideologi som er rådende i den palestinske kirke. En ideologi som godt kunne kalles for «palestinisme».

Palestinismens grunntanke er at Jesus og de første kristne var palestinere, og at dagens palestinere i likhet med sine forgjengere er undertrykt av en militær makt.

Den undertrykkende makt heter Israel. Dette er historieforfalskning av groveste sort. For på Jesu tid, eksisterte ingen folkegruppe som ble kalt for palestinere. Det var den romerske keiser Hadrian som etter å ha knust det jødiske opprør ledet av Bar Kochba (131–133) ga landet Israel, navnet Palestina (dvs. filisternes land) og ombygget Jerusalem til en romersk by med navnet Aelia Capitolina. Og jødene fikk ikke lov til å bo i denne by.

Dette var et forsøk på å utviske enhver forbindelse mellom jødene og deres land. Palestinistene går i Hadrian fotspor ved å fornekte jødenes tilknytning til landet. Men denne ideologi er til skade for den kirke de mener å representere, for den er fornektelse av kirkens jødiske røtter.

Nytestamentet er klar på at Jesus ble født som en jøde blant jøder og at Hans Far er selveste Israels Gud. Og ifølge Salmene 2,6, har selveste Gud innsatt Ham som konge på sitt hellige fjell Sion. Dette betyr at palestinistenes antisionisme egentlig er fiendskap mot Guds sionisme. Med denne ideologi gjør palestinistene sin egen kirke rotløs.

Når teologene er tause til denne teologi, gjør de palestinske kirker en bjørnetjeneste. De aksepterer at palestinistene kjører disse kirker i grøften.

Powered by Labrador CMS