Teologi er ikke for spesielt interesserte

«Jeg er ikke teolog». Utsagnet har de fleste av oss hørt og gjerne til og med brukt selv. Det kan det være helt forståelige og legitime grunner til. Spørsmål om kristen dogmatikk, etikk og gudstjenesteform kan være komplekse. De krever innsikt og bør møtes med en ydmykhet. Det er viktig å erkjenne at det er mye vi ikke vet og forstår.

Samtidig er det avgjørende at den enkelte kristne ikke abdiserer og overlater teologisk refleksjon til ekspertene. I mange kristne kretser har jødene i Berøa, som vi kan lese om i Apostlenes gjerninger, vært holdt fram som et ideal. Det står at de «de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte». Det står også at mange av dem kom til tro på evangeliet.

– Dette er ikke hellig krig

Slik prøving av forkynnelse og veiledning har alle troende kristne ansvar for å utøve. På samme måte som vi bør være bevisste på hva vi spiser for å ta vare på den fysiske helsen, bør vi være påpasselige med hvilken åndelig næring vi får servert. Det er ikke alt som er sant eller sunt.

Kirkehistoriker Eivor A. Oftestad kaster i Klassekampen lys over et grelt eksempel: Krigskatedralen utenfor Moskva.

«Visjonen som uttrykkes med De væpnede styrkers katedral er svært tydelig. Gud er med det hellige Rus i dets væpnede kamp mot det onde. Det er den samme visjonen patriark Kirill i Moskva agiterer for når han insisterer på at det som skjer i Ukraina, hverken handler om russisk invasjon eller har utspring i russisk aggresjon», skriver Oftestad.

Patriarken som holder hånden over Putin

Katedralen, som ble innviet av patriark Kirill i 2020, avspeiler en usmakelig blanding av kristen teologi og brutal nasjonalisme. Slik gir den makten religiøs ryggdekning.

Den er et trist eksempel på det som forsker Sebsastian Rimestad påpeker overfor Dagen: Når kirken går i allianse med den politiske makten, er det nesten alltid den politiske makten som har overtaket.

Som kontrast til den blasfemiske katedralen forteller Oftestad om et besøk hun og andre fra fellesskapet Kirkelig fornyelse hadde i landsbykirken i Karabanovo i 1992. De skulle hjelpe den lokale presten, Giorgi Edelstein, med å restaurere den gamle kirken i landsbyen. I sovjettiden hadde den delvis vært brukt som fjøs.

Miljøet rundt kirken hadde røtter tilbake til 1930-tallet. Mange av dem var intellektuelle og forfattere. Flere av dem hadde jødisk bakgrunn og hadde konvertert til ortodoks tro. Edelstein var en av dem og hadde jobbet som dekan ved et universitet. Allerede på 1960-tallet begynte han å protestere mot myndighetenes overgrep. Og i en alder av over 90 år protesterer han fortsatt mot det han ser som Russlands brodermord mot Ukraina.

Ikke aktuelt for russisk-ortodokse i Norge å bryte med Moskva

Enhver tid trenger åndelig våkne og læremessig bevisste ledere som kan tale klart mot forvrenging av det kristne budskapet. Men det trengs også et kristent lekfolk som spør etter hva som er sant og godt, også om det skulle utfordre og provosere makten.

Teologi er ikke luftig, åndelig filosofi for spesielt interesserte. Hvordan vi tenker og tror om Gud og hans vilje i verden, kan ha helt konkrete konsekvenser for hvordan vi lever - og hvordan vi bedømmer det som skjer rundt oss.