Teologi og Guds eksistens
Sentrale dogmer i vår kristne tro lar seg ikke bekrefte eller avkrefte ved allmenne etterprøvbare metoder.
I Vårt Land 27.10.17 gikk professor Atle Ottesen Søvik (AOS) i rette med Finn Erik Vinje som to dager før hadde skrevet at «den teologiske forskningen skiller seg fra andre universitetsdisipliner, idet teologien forutsetter en individuell gudsopplevelse og gudens eksistens». Jeg merket meg følgende påstander i artikkelen til AOS, som jeg her refererer punktvis:
1. Teologisk forskning forutsetter ikke at Gud eksisterer.
Annonse
2. Hadde forskningen ved en teologisk institusjon forutsatt Guds eksistens, ville ikke akkrediteringsorganet NOKUT godkjent utdanningen som vitenskapelig.
3. Alle teologiske disipliner bruker bare vanlige vitenskapelige metoder.
4. Guds eksistens er en hypotese som kan undersøkes ved allmenne etterprøvebare metoder.
Jeg vil ikke gjenta mine innvendinger mot disse påstandene i mine artikler i Dagen 25. april og 28. juni. Jeg vil hevde at teologien som fagområde må forutsette at Gud eksisterer, at Bibelen er kilde til sann kunnskap om Gud og at sentrale dogmer i vår kristne tro ikke lar seg bekrefte eller avkrefte ved allmenne etterprøvbare metoder.
Når AOS ytrer seg i Dagen 2. juli med adresse til meg, er dette hans første kommentar etter innlegget han hadde i oktober. Og jeg merker meg at AOS nå ikke viderefører noen av de fire generelle påstandene som er nevnt ovenfor.
Dette tolker jeg positivt. Når AOS nå ikke vil forutsette Guds eksistens, fremstiller han dette bare som ledd i en apologetisk metode.
Han ønsker en «rasjonell diskusjon» med ateister der begge parter «bare holder fram udiskutable forutsetninger». Siden Guds eksistens ikke er en udiskutabel forutsetning for en ateist, vil han føre debatten uten denne forutsetningen.
Å diskutere apologetikkens metoder og begrensninger er et nytt tema som er krevende i sommervarmen. Jeg avgrenser meg til å komme med to bemerkninger.
Annonse
Først: AOS skriver at «i det meste av det jeg skriver som ikke handler direkte om Guds eksistens (eller andre kristne trossetninger), forutsetter jeg Guds eksistens (eller andre kristne trossetninger) uten diskusjon».
Etter mitt syn reduserer han med dette apologetikken til et intellektuelt spill, idet Guds eksistens forutsettes eller settes til side ettersom det tjener hans målsetting. Jeg vil tro at en ateist fort vil avsløre dette.
Dernest, dersom han slik han skriver ønsker å påvise at kristendommen er «konsistent» og «koherent», må han vise at dens dogmer ikke står i motsetning til hverandre eller til virkeligheten. Men skal dette gjøres på en troverdig måte, må han forutsette at dogmene er sanne, inkludert Guds eksistens.
