Teologien må komme ovenfra
Mange av vår tids debatter og dragkamper om hva som er sann og levende gudstro, bunner dypest sett i ett bestemt spørsmål. Hvordan får vi kjennskap til hvem Gud er og hva han vil? Noen legger vekt på at det skjer gjennom erfaringen. Det klassiske, kristne svaret er at det skjer gjennom åpenbaringen.
To typer åpenbaring blir beskrevet i Bibelen. Det ene er den naturlige åpenbaringen. Den omtales blant annet i det første kapittelet av Paulus´ brev til romerne. En eller annen form for gudstro har gjennom historien vært det naturlige for mennesket. Stilt overfor et skaperverk som kan ta pusten fra oss, og i forundring over at vi selv lever, har de fleste mennesker erkjent at det må være noe eller noen som står bak.
Annonse
LES: Verdens verste tviholder på atomvåpen
Slik er det fortsatt. I vår del av verden kan høylytte motstandere av gudstro gi inntrykk av at det er gudløsheten som vinner stadig mer terreng. Det stemmer ikke hvis man ser utover resten av kloden. Ateister, agnostikere og mennesker uten religiøs tilknytning utgjør en økende del av befolkningen i land som USA og Frankrike. Men de vil utgjøre en minkende del av den globale befolkningen fram mot 2050, ifølge rapporten «The Future of World Religions». Den ble publisert av det velrenommerte Pew Research Center i april. Tallene bygger på framskrivninger av befolkningsveksten på jorden de neste tiårene. Det er ikke de vantro som får flest barn og dermed «arver jorden». Det er det de troende som gjør.
Men fra et kristent ståsted er det ikke likegyldig hva folk tror. Av seg selv kan menneskers religiøse tanker, følelser og erfaringer gå i alle mulige retninger – unntatt den riktige. Syndefallets mest grunnleggende konsekvens er at mennesket har vendt Gud ryggen. Vi verken kan eller vil finne ham igjen på egen hånd. Det er Gud som må søke oss. Et av de fine uttrykkene for dette finner vi i Jesu liknelse om den bortkomne sauen. Hyrden forlot de 99 andre for å lete etter sauen som hadde rotet seg bort. Som mennesker har vi alle rotet oss bort, og trenger at Gud finner oss tilbake.
Heldigvis har ikke Gud bare oppsøkt oss, men også åpnet veien hjem til ham. Men det er skjedd på en måte som vi ikke selv hadde kommet på. Gud er blitt et menneske av kjøtt og blod i Jesus Kristus. Han har levde det livet vi skulle ha levd, og døde den døden vi hadde fortjent. Og han har stått opp igjen for at vi skal få leve med ham, både her i tiden og i evigheten.
Den andre typen åpenbaring er med andre ord det som kalles «den spesielle». Skaperverket har vi alle tilgang til gjennom sansene våre. Men evangeliet om Guds nåde er vi avhengige av at Gud selv viser oss. Jesus Kristus møter vi i dag gjennom Bibelen, som forteller oss hvem han er.
Bibelens realistiske beskrivelse av livet som troende er at vi må regne med kamp. Vi vil oppleve fristelser til å leve i strid med Guds vilje og til å tro det som ikke er sant. Desto viktigere er det at vi besinner oss på at læren om Gud kommer ovenfra, fra Guds egen åpenbaring. Menneskets naturlige religiøsitet kommer derimot nedenfra, fra våre egne erfaringer og forklaringer. Teologien nedenfra kan være mer tiltalende for både følelser og forstand. Men det er teologien ovenfra som med Jesu egne ord skal gi oss «liv og overflod».
