Terroråret 2014
Religiøse ledere må ta til motmæle mot at religion misbrukes som unnskyldning for å bedrive terror.
2014 ligger dessverre an til å bli nok et år der terror og terrorhandlinger får prege nyhetsbildet. Mye av terroren vil trolig fortsatt bli «legitimert» ved bruk av religiøse argumenter.
Ved inngangen til året pågår det en rekke blodige konflikter rundt i verden. Mange av dem har religiøse fortegn.
Annonse
Denne helgen tok al-Qaida-tilknyttede grupper kontroll over den irakiske byen Falluja. Det er nettopp i denne regionen vi finner de fleste - og farligste - konfliktene for øyeblikket.
Store deler av Midtøsten er fortsatt urolig etter den «arabiske våren». I land som Libya og Egypt kjemper moderate islamister for at radikale islamister ikke skal klare å overta makten.
Syria er et sorgens kapittel for seg selv. Et av dilemmaene i Syria er at selv om president Assad mildt sagt er en lite hyggelig figur, så er han i alle fall religiøst moderat. Det kan man neppe si om de ledende opprørsgruppene, som i stor grad er støttet av radikale islamske krefter.
Men også det afrikanske kontinentet preges av konflikter med religiøse fortegn. I Nigeria er det muslimske Boko Haram som - blant andre - angriper kristne på vei til gudstjeneste. 2. januar ble 12 kristne drept på denne måten. I enkelte områder i dette landet har det i flere år hersket en nærmest borgerkrigslignende tilstand mellom mulsimer og kristne.
Selv om president Goodluck Jonathan i helgen uttalte at landet vil ha stoppet Boko Harams herjinger ganske snart, er det grunn til å se på slike påstander med en viss skepsis.
I Den sentralafrikanske republikk er konflikten basert på uroligheter mellom muslimske opprørsgrupper og kristne selvforsvarsgrupper.
Det er med bekymring vi har sett utviklingen av terrorisme de siste årene, og det er lite som tyder på at 2014 vil bli et roligere år.
Vi har sett mange eksempler på at det er veldig lett å bruke religion som unnskyldning for konfliktmakere.
Annonse
Vi vil imidlertid advare mot å kalle dette for utelukkende religiøse konflikter. Veldig ofte er de reelle konfliktlinjene også etniske og politiske. Eller de kan handle om kontroll over landområder.
Å bruke religiøse argumenter i en konflikt er imidlertid en effektiv måte å oppildne menneskemasser på. Religiøs overbevisning er noe av det som ligger mange av oss veldig nært. Religion er også er tett knyttet opp til vår identitet.
Nettopp for å unngå misbruk av religion i terrorvirksomhet er det viktig at religiøse ledere tydelig tar avstand fra terrorhandlinger.
I romjulen skrev Dagen om erkebiskop Dieudonne Nzapalainga i Den sentralafrikanske republikk som sammen med sjefsimam Omar Kobine Layama besøkte internflyktninger. Skulder mot skulder tok de avstand fra volden i landet.
Slikt trenger verden å se mer av. Religiøse ledere må ta til motmæle mot at religion misbrukes som unnskyldning for å bedrive terror.
Verdens ledere trenger også å forstå religionens betydning i langt større grad.
Norsk UD har tatt grep for å øke sitt religiøse kunnskapsnivå og bør absolutt fortsette med det.
Det er ikke nok å lage en brosjyre og tro at det gjør norske diplomater i stand til å mekle i religiøse konflikter. Her trengs et langsiktig arbeid for å heve norsk diplomatis religiøse kompetanse. Den kan bli verdifull i fremtiden.
